O.F. Ordenens mektige tre i dag fikk sitt nyeste skudd.
Under Tårnegårdens ærverdige tak sprang loge Cordelia ut.
I mange år har vi søstre hørt til i logen i Tønsberg by,
møttes med håndtrykk og varme smil, når vi under dets tak søkte ly.
Erfaring og lærdom vi der har fått, den søsterånd vi fikk fornemme -
Gjør at disse logeår som er gått – blir en tid vi aldri vil glemme.

Nå står vi ved en milepel – en minnedag av de store.
Egen loge vi fikk i kveld, hvor samhold blir nøkkelordet.
Oppgaven som ligger foran oss, er inspirerende, men stor.
Hjelper til denne: hør og lær av ritualenes manende ord
om trofast vennskap og lojalitet, som er Ordenens første «bud»,
det største er edel kjærlighet, til mennesker og vår Gud.
En varsom sannhet som aldri må være ment å skade vår neste.
Skal vi nærme oss disse målene nå, må vi alle gjøre vårt beste.

Vi søstre må arbeide med flid på ondskap og vold å bekjempe,
Dempe vårt «ego» og gi av vår tid til på verdens nød å lempe.
Huske, at hjelp til andre gi, er den største glede av alt, 
det er jo nettopp til dette vi gjennom Ordenens lære er kalt.

Vi må bygge en loge hvor søstrene vet, de møter en utstrakt hånd,
med bud om støtte og hjelpsomhet – i en sann Rebekkaånd.
I fellesskap føre vår loge frem til et sted vi søker med glede,
Praktisere vår lære i yrke og hjem, så det andre til Ordenen kan lede.

For loge Cordelia vårt ønske må bli, at den vekst og trivsel får,
At gode makter må stå den bi og gi fremgangsrike år,
Så skuddet, som sprang ut i kveld, med tiden frukt vil bære,
om det enn er lite – likevel – må bli Ordenen til ære.