Kjære brødre.
Denne lille trykksak er en upretensiøs beretning om arbeid og virksomhet i loge
Vern de første 10 år. Redaksjonskomiteens mandat var å lage en enkel oversikt over
tiden som er gått. Arbeidet ble lagt opp slik at 3 av komiteens medlemmer skrev
hvert sitt hovedavsnitt om de ting som de i kraft av sitt virke i logen hadde
spesielt godt kjennskap til. Disse avsnitt står som selvstendige bidrag.
Komiteens 4. medlem har hatt til oppgave å sammenbinde disse avsnittene, sette
de øvrige bidrag inn på rette plass, samt å sørge for den språklige og
ortografiske kontroll av det hele. Dette arbeid har vært utført med lempe for
ikke å ødelegge hovedavsnittenes personlige preg.
1. Gudmundsen, Ansten
2. Nøglegaard, Kristian Anders
3. Nøglegaard, Anker Bryn
4. Mathisen, Henry Aubert
5. Tønnesen, Åsmund
6. Johannesen, Arnold
7. Aass, Hans
8. Kristensen, Karsten
9. Grinde, Arnulf
10. Flakstad, Jens
11. Reksjø, Anker
12. Bjåen, Torjus
13. Vørrang, Ingolf
14. Mjelde, Kaare
15. Strømsted, Thom
16. Johannessen, Finn Harder
17. Solhøi, Erling
18. Sjuls, Gunnar
19. Pedersen, Hagbart
20. Tufte, Rolf
21. Johansen, Olaf
22. Olsen, Tormod Scott
23. Eriksen, Ove Kløvstad
24. Kristiansen, Jan
25. Baggerød, Kristian Godtfred
26. Dahl, Sverre Lyngås
En historisk oversikt over forarbeidet, stiftelsen og arbeidet videre henimot dannelsen av en Odd Fellow loge i Horten begynner naturlig med det første skriv som foreligger i denne forbindelse, nemlig:
Herøya den 1. november 1951
Herr ----,
Horten.
Kjære ordensbror,
Da vi var sammen i Tønsberg siste vinter, sa jeg at jeg skulle ta en tur til
Horten for å se hvordan det ligger an der borte for en avdeling av vår orden.
Jeg har dessverre ikke sett meg istand til det før nu, men førstkommende
tirsdag kommer jeg. Altså den 6. ds. Reiser herfra ved middagstider og er
såvidt jeg kan se i Horten kl. 15.25. Vil du bestille et hotellværelse til meg.
Jeg finner vel forretningen din når jeg går fra stasjonen. Har du adresse på
eventuelle kandidater, var det bra. Tenk litt over det til jeg kommer. Vi må
sette mye inn på å få en del i Horten, så du får følge til Tønsberg, og målet
må selvfølgelig være broderforening og loge.
Med
broderlig hilsen i V. K. & S.
P. E. Hagen (sign.)
Det var dessverre lite undertegnede kunne gjøre med hensyn til mulige kandidater, da jeg selv var forholdsvis nyinnflyttet. Jeg henviste br. Hagen til redaktør Baggethun, som selv ikke var interessert, men som lovet å gi br. Hagen en liste over noen gode navn. Denne liste arbeidet så br. Hagen ut fra, og den resulterte i åtte ansøkninger allerede den 18. desember 1951. Han hadde i mellomtiden vært her mange ganger, og han arbeidet iherdig. Han besøkte også kandidatene hjemme privat, og en kan vel si at han ved sin store personlighet og den vennlighet han viste, var en god ambassadør for vår orden og skaffet en goodwill som måtte gi resultater.
Innvielsene fulgte nå i tur og orden således:
26. januar 1952. Brr. Kr. A. Nøglegaard, Anker Bryhn Nøglegaard, Henry A. Mathisen og Aasmund Tønnessen. Disse ble opptatt i loge nr. 17 "Dag"s lokaler i Porsgrunn av loge nr. 24 Gregorius Dagsøn med br. Hagen som presiderende O.m.
30. januar 1952. Brr. Arnold Johannesen og Hans Aas.
27. februar. Brr. Torjus Bjåen, Anker Reksjø, Karsten Kristensen, Arnulf Grinde og Jens Flakstad. Disse 7 ble opptatt i Sandefjord av vår moderloge "Kong Sverre, Tønsberg.
Med opptagelsen av disse 11 brødre regnet nå br. Hagen med at hans arbeid i marken var avsluttet og at Odd Fellow i Horten hadde fått en god start.
Det to første møter i Horten ble holdet privat, og det fremtidige arbeid og de rent administrative saker ble diskutert og retningslinjene ble trukket opp. Det første ordinære medlemsmøtet ble holdt 4. mars 1952 på Gindes konditori, hvor også br. Hagen var tilstede. Etter forslag og anbefaling av br. Hagen ble man enige om å forsøke å danne en broderforening.
Søknad på vegne av 12 medlemmer av loge nr. 27 "Kong Sverre" ble sendt 11. mars 1952 til Storlogen, og Horten Broderforening ble stiftet lørdag den 19. april samme år i Tønsberg i vår moderloges nyinnvidde lokaler i Handelsstanden og med følgende styre:
Formann: A Gudmundsen. Viseformann: Kristian A. Nøglegaard. Sekretær: Hans Aass. Kasserer: Anker Nøglegaard og arkivar Jens Flakstad.
Broderforeningens møter ble holdt 1. og 3. onsdag i måneden på Grindes konditori. Grunnet brødrenes store interesse og iver og ønsket om å danne en loge, manglet vi aldri arbeidsoppgaver på våre møter. Tilgangen av nye brødre økte jevnt.
Forslag til nytt navn på en eventuell loge var mange, og forslaget «Vern» fremsatt av Henry Mathisen, fikk sterkest støtte og ble også senere logens navn. Br. Mathisen fikk senere i oppdrag å tegne logens segl. Han fremla flere forslag, og ett av disse ble godkjent.
På møtet den 4. juni 1952 opplyste br. Arnold Johannesen at Tårnegården var til salgs. Han mente den måtte egne seg til vårt formål. Sammen med brr. Grinde, Bjåen og formannen fikk han da i oppdrag å foreta besiktigelse, eventuelt anbefale kjøp og videre forhandle med selgeren og boligkontoret om mulig frigjøring av leilighet i 2. etg.
Eiendommen ble kjøpt etter enstemmig vedtak i Broderforeningens møte den 19. juni 1952.
Det første møte i egen gård ble holdt 4. september samme år. Til dette møte var brødrene fra vår moderloge innbudt, og fremmøtet var meget godt. På møtet ble der nedsatt en rekke viktige nevnder.
Byggenevnd med br. Arnold Johannesen som formann. Finansnevnd med Karsten Kristensen som formann. Anskaffelsesnevnd med Kåre Mjelde som formann.
På grunn av at Karsten Kristensen ble forflyttet til Oslo. overtok E. Solhøi formannsjobben i finansnemnden.
Ved siden av Broderforeningens andre gjøremål var det nå naturlig at finansieringsspørsmålene opptok en vesentlig del av tiden. Men vanskelighetene ble ved felles innsats løst på tilfredsstillende måte. Andelslaget Tårnegården ble dannet og andelstegning igangsatt.
Broderforeningens julemøte 3. desember 1952 ble meget veIlykket. selvoppe i alt byggerot og kaos. Vi hadde besøk fra Porsgrunn. Sandefjord og Tønsberg.
På dette møte ble spørsmålet om dannelse av loge for alvor tatt opp. Betenkelighetene vi hadde, var rent økonomiske. idet vår anskaffelsesnemnd i sitt budsjettforslag hadde stoppet på ca. kr. 8000.-. Imidlertid måtte vi i denne forbindelse regne med et ganske betydelig tilbakeføringsbeløp fra vår moderloge.
Br. Hagen mente at vi ikke skulle la oss stoppe av de finansielle forholdene. men gå på med krum huls. Hans appell og optimisme smittet over på våre brødre. og konklusjonen ble at vi straks på nyåret skulle begynne forberedelsene. Styret i Tårnegården lovet også samtidig at lokalene skulle kunne være ferdig en gang ut på våren.
Nominasjonsmøtene 21. januar og 3. februar ga følgende valgresultat for den nye loges første embetskollegium:
O.m. br. Ingolf Vørrang, u.m. br. Ansten Gudmundsen, sekr. br. Kristian Nøglegaard, kass. br. Arnold Johannesen, skattm. br. Anker Nøglegaard.
Broderforeningen talte nå 26 brødre, hvorav 15 tredje grads brødre. I tillegg måtte der søkes dispens for 2 annen grads brødre for å få besatt stolene. Dette ble innvilget av br. Stor Sire 13. april 1953.
Den 9. april 1953 ble så søknad om dannelse av loge sendt til Storlogen, idet alle formalia nå var i orden. Dagen for innvielsen av lokalet og for stiftelsen av logen ble fastsatt til lørdag 2. mai 1953 kl. 17.
Det var nå gått snaue 18 måneder siden br. Hagen begynte sitt pionerarbeid, og i mellomtiden hadde Hortensbrødrene også fått egen gård. Denne store og rike fremgangen på denne relativt meget korte tiden, skyldtes i første rekke brødrenes iver og vilje, og ikke minst troen på Odd FeIlows grunnsetninger og idealer. Mange er de timer som er nedlagt av Broderforeningens brødre i arbeidet for den feIles sak og mål. og som foreløbig satte sluttstrek 2. mai.
Br. Hagens navn vil for aIl tid være uløselig knyttet til Odd Fellow's tilblivelse i Horten. Hans personlighet, pågangsmot og iver er noe vi aIle vil huske, og vi er ham meget takknemlig. Jeg vet at han etter noen dagers arbeid holdt på å gi opp saken. idet han mente tiden for Horten ikke var moden. Plutselig løsnet det, og resultatet vet vi.
Da vi senere takket ham for hans uegennyttige og oppofrende arbeid, sa han at han hadde hatt en meget hyggelig tid i Horten og at dette bl. a. også var en del av hans plikt som Odd Fellow.
På våre møter i Broderforeningen hadde vi også ofte besøk av brr. Halvard Haavaldsen og Halvdan Fehn fra Sandefjord. Disse to fine Odd Fellow-brødre ga våre møter verdighet. og med sitt Odd Fellowship, sin lange erfaring i Odd Fellowarbeid, ga de oss ikke bare en rekke gode råd og veiledninger, men også i sann Odd Fellow ånd, et uvurderlig incitament til å fortsette vårt arbeid i samme spor. Br. Halvdan Fehn ble senere vår loges første fung. eks. O.m.
Hva disse to har betydd for oss i starten, kan vanskelig vurderes,og vi er mer enn takknemlige.
Vår moderloge nr. 27 «Kong Sverre». Tønsberg, utførte i denne tiden et arbeid for Horten, som det står all mulig respekt av. For å få gjennomført alle innvielser. gradpasseringer m. m.. så måtte der settes ekstra møter. Søndag 19. oktober 1952 hadde logen satt et slikt ekstramøte i Sandefjord, og programmet var tredje grad, første grad og innvieIse. En må vel gå ut fra at en del av vår moderloges eget arbeid måtte settes tilside til fordel for Horten. Vi er vår moderloge meget takknemlig for at de påtok seg oppgaven og gjennomførte den med stor verdighet og heder, til glede og gavn for Hortensbrødrene. Uten vår moderloges velvilje hadde det ikke vært mulig å nå det store mål så tidlig som 2. mai 1953.
Vår moderloges O.m. i denne tiden var Øistein Blix Meyer. Han har sammen med sin loge etterlatt seg et minne om vennskap, kjærlighet og sannhet, som alltid vil bli husket av oss, som hadde den glede å være med i dette samarbeid.
Det er med rette flere brødre fra Sandefjord og Tønsberg, som i denne forbindelse kunne nevnes, men ingen nevnt, ingen glemt.
Med dette står Broderforeningen på terskelen til den store dag for Odd Fellow-ordenen i Horten. den dag da Storlogen med br. Store Olaf Hallan skulle foreta innvielse av lokalet og senere instituere den nye loge, fra hvilken dag br. Ingolf Vørrang overtok roret, et embete som han ledet med sikker hånd og verdig ånd. Vi vet at br. Stor Sire på et uoffisielt besøk noe senere ved en innvielse helt impulsivt berømmet logen og dens O.m. for den måte seremonien ble gjennomført på og for selve ledelsen av logen.
A. G.
Lytt nu brødre,
hør det klinger
toner fra en høytidstund.
Utfra denne sal de bringer
bud til dypest hjertegrunn.
Apent blikk og løftet panne
vitne skal om korstogsferd
mot det onde, for det sanne
vern om fred og menneskeverd.
Oppreist hode, ydmykt sinn
er det stempel som skal prege
den som trengte dypest inn
for sin egen sjel å lege.
Hos deg selv søk ondets rot,
det som rette vennskap hemmer,
kanskje da du fatter mot
til å trosse mørkets stemmer.
Ganske som du selv er, må du vente
andre være skal mot deg.
Derfor må du vennskap hente
med et nytt og bedre jeg.
Søker du å bedre verden,
må du starte med deg selv, .
da du når på vandringsferden
høyere mot himlens hvelv.
Evnen, brødre, til å rette
viljen mot det høye mål,
må du finne just i dette:
Samholds styrke er som stål.
Hver især vi makter lite,
løfter vi i samlet flokk,
brødre, da skal vi nok vite,
styrken vår er evig nok.
Vokse frem som ledd i kjeden
av vårt store brødrelag,
det er fremtiden for sæden
som er sået her i dag.
La den spire frem av mulden,
vern dens liv og vekstvilkår,
slik at aldri vinterkulden
truer den med ulivssår.
Ekte vårsol, når den skinner,
sprenger jordens telelag,
slik at spedest spire finner
frem til liv en sommerdag.
La så også idealet
elskes frem av indre glød,
og igjennom dåd og tale
vernes mot en tidlig død.
Rik appell gir vårens lære
til hver god Odd Fellow bror,
som har viljen til å bære
frem bevis på at han tror,
tror at fremgang, liv og yrke
er oss gitt av skaperhånd,
og at troen selv får styrke
av en sann Odd Fellow ånd.
Når med tro på idealer
under løfterikt symbol
vitnet har Odd Fellow saler
om et positivt idol,
la du også denne salen
bli det rette arnested
for den trefoldige moralen:
Vennskap, sannhet, kjærlighet.
l. V.
Jeg gjør herved kjent at loge nr. 40 Vern er instituert i Horten den 2. mai 1953 med O.m. Ingolf Vørrang og sekretær Kr. A. Nøglegaard.
Oslo,
den 4. mai 1953.
O. Hallan, Stor Sire.
Dette var den første offisielIe bekjentgjørelse innen Odd FelIow ordenen om at en ny loge ved navn nr. 40 Vern var dannet. Vår loge hadde startet en forhåpentlig lang og lykkelig vandring innen Odd FelIow-ordenen.
Det å danne loge lå alIerede bak, det å bygge logen videre ut var den store oppgaven som lå foran. De første brødre hadde tatt på seg et stort arbeid, store økonomiske belastninger; dette ved siden av iver og kjærlighet til saken, var innsatsen
Når det gjelder å utvikle en loge, bygge den opp til en livskraftig sammenslutning, er uten tvil det å få de rette personer interessert, det mest fundamentale i oppbyggsarbeidet. Om dette er lykkes for vår loge, må en lengere utvikling enn 10 år til for å bevise. Men når en ser tilbake på tiden som er gått, mener en å kunne påvise at de forut setninger som ble stilt ved starten er innfridd.
Når en skal gi et tilbakeblikk, strømmer minner og opplevelser på en. En undres over at det er så lenge siden starten, siden en liten flokk brødre tok de første løft for Odd Fellows sak i vår by. Denne lille flokken er vokst sterk og er i dag en representativ kampgruppe for Odd Fellow-ordenens høye og edle mål.
Loge nr. 40 Vern ble stiftet en tindrende maidag i 1953. Logesalen i Tårnegården ble innviet som arnestedet for Odd FelIow-arbeidet i Horten. De av broderforeningen valgte embetsmenn, som i den kommende periode skulle lede logen og dens arbeid. ble høytidelig innsatt i i sine embetsverv under tilstedeværelse av Den Norske Storloges høyeste embetsmenn. Stor Sire Olaf HalIan, Storsekretær U. de Paolis, Dep. Stor Sire K. J. Branæs og Stormarskalk C. B. Olsen foretok den minneverdige handling. Vår loge var et faktum. Odd FelIow-bladet brakte senere et referat av begivenheten, og den lokale presse ga melding om at aktivt Odd Fellow-arbeid var tatt opp i vår by.
I denne korte og sammentrengte form kan en ikke få med seg alt, men må konsentrere seg om de viktigste trekk i utviklingen av logearbeidet.
Enhver loge skal ha et såkalt fribrev. Uten dette kan en loge ikke bestå. Loge Verns fribrev bærer følgende navn:
A. Gudmundsen, Kr. Nøglegaard, A. B. Nøglegaard, H. A. Mathisen og A. Johannesen.
Logens navn ble nr. 40 Vern. Tallet viser at vår loge er den 40. loge under Den Norske Storloge. Navnet Vern ble valgt som det beste av de forslag som var fremkommet. Hva navnet symboliserer, gir seg selv. Logen skal være et vern for søkende brødre, den skal være et vern om den åndelige vekst som logen skal fremme i overensstemmelse med de retningslinjer som Odd Fellow-ordenen har trukket opp. Navnet er dekkende, det har dybde og perspektiv utover den grå hverdag. Valget av br. H. A. Mathisens navneforslag har vist seg å være et lykkelig valg, likesom valget av hans utkast til logesegl også var.
Med sin karakteristiske form gir logeseglet meget godt uttrykk for den symbolikk som logenavnet dekker. En tenker spesielt på det symbolske ankermotivet i av håndhugget sten. Seglet er overført til seremonimesters stav på en meget smakfull måte.
De brødre som den 2. mai ble høytidelig innsatt i sine embeter. var: Br. E.o.m. Halvdan Fehn, br. O.m. Ingolf Vørrang. br. U.m. Ansten Gudmundsen, br. sekr. Kristian A. Nøglegaard, br. skattmester Anker B. Nøglegaard, br. kasserer Arnold Johannesen.
Disse brødre ble gitt det viktige tillitsverv å lede logens arbeid i dens første viktige periode. De skulle få logen til å vokse, samle nye brødre om Odd Fellow-idealene i vennskap. kjærlighet og sannhet. Det ble en rik tid og en strevsom tid. Det heter så ofte at en skal se fremover i tiden, sette nye mål. Ofte kan også et blikk bakover i tiden gi gode og verdifulle impulser til fremtidens målsetting.
Nær knyttet til loge Vern og dens utvikling i de første årene var en del brødre tilhørende andre loger. De er allerede nevnt for sin innsats i broderforeningens tid. men deres hjelp til oss strakte seg langt inn i logetiden. og de blir derfor også nevnt her. En del av disse brødre er ikke mer i dag. og en minnes dem i dyp takknemlighet: O.m. BIix Meyer, vår moderloge Kong Sverres leder. O.m. P. E. Hagen, loge Dag, Porsgrunn. E.O.m. Håvaldsen, loge Kongshaug, Sandefjord.
Av andre brødre som kan stå som et forbilde på god Odd Fellow ånd, er E.O.m. Halvdan Fehn og br. Gunnar Jørgensen, Sandefjord. Br. Fehn ble logens første E.o.m. og storrepresentant. Br. Gunnar Jørgensen vil alltid stå som et lysende eksempel på trofast fremmøte. En takker for deres støtte og aktive innsats. Med sin erfaring og sine gode impulser ga de beredvillige og gode eksempler på Odd Fellow ånd. En vil også nevne den hjelp som vår moderloge Kong Sverre og dens fremste embetsmenn ytet i oppbyggingstiden. De rakte alltid frem den åpne og hjelpende hånd når det trengtes.
Når en i dag ser den rolige og enkle logesalen med sitt tiltalende utstyr, kan nok detaljene anes og sees, men den gang alt skulle skaffes til veie hurtig. var det ofte problemene tårnet seg opp. Det kunne berettes meget om anskaffelser og planlegginger i denne tiden, om det store ansvar de forskjellige komiteer hadde, men interessen og gleden ved å skape noe, løste etter hvert alle vanskeligheter.
La oss så for kuriositetens skyld kaste et blikk på hva som hendte i det første semester. fra mai 1953 og året ut:
20. mai. Forfremmelse av to brødre til 3. grad.
30. mai. Sammenkomst for brødre med fruer.
20. juli. Oppnevnelse av diverse nemnder. Første melding om en opptagelse er sendt ut.
16. september. Opptagelse av den første bror i egne lokaler.
30. september. Foredrag av E.o.m. L. Dåe Caspersen.
2. oktober. Forfremmelse av 5 brødre til 2. grad.
21. oktober. Opptagelse av 3 brødre. 4. november. Opptagelse av 2 brødre.
4. november. Opptagelse av 2 brødre. Loge Vern blir medlem av ordenens begravelseskasse.
7. november. Forfremmelse av 5 brødre til 3. grad.
18. november. Opptagelse av 2 brødre.
9. desember: Opptagelse av 1 bror.
Som det vil sees, ga det første semester en rik tilvekst på nye brødre. Når en så tenker på at mellom alle disse møter ble det arrangert ekstramøter for blant annet å dyktiggjøre brødrene i utførelsen av de forskjellige seremonier, slik at de kunne bli det de var tilsiktet, et minne for livet, da må en innrømme at semesteret var vel utnyttet. Det viser også at logen seilte i medvind. Ved årsskiftet 1953-54 var antallet brødre blitt 35, fordelt på de forskjellige grader, en tilvekst på 9 på halvåret.
Som loge Verns første finansnemnd fungerte følgende brødre: Br. A. Grinde, br. K. Kristensen. br. K. Mjelde og br. G. Sjuls.
Som revisjonsnemnd: Br. A. Reksjø, br. H. Aass og br. T. Strømsled.
Som anskaffelsesnemnd: Br. H. A. Mathisen, br. E. Solhøi og br. T. Bjåen.
Fortegnelse over disse nemnder er hentet fra skriv til Storlogen datert 20. juli 1953. I samme skriv anmodes også Storlogen om å gi henstand med opprettelse av andre nemnder, da en i året 1954 ville få et rikere utvalg 3. grads brødre til å tjene i disse tillitsverv. Dette ble omgående innvilget av Storlogen.
Aret 1954 åpnet med årsberetning og regnskapsoversikt, samt budsjettforslag for kommende år. Det å utarbeide et logeregnskap, det første i logens korte tilværelse, voldte endel bekymring og besvær, men det lykkes bra. Daværende meget innviklede regnskapsførsel skal i de senere år være forenklet og modernisert av Storlogen.
Ved å bla videre i logens arkiv fra denne tid merker en seg mange ting som kan ha interesse. En fester seg ved at logens særlover og ordensregler ble utarbeidet, og godkjent av Storlogen. Den 5. mai ble det arrangert et festmøte, som en markering av at logen hadde virket ett år. En noterer seg at hele 25 brødre fra vår moderloge Kong Sverre var møtt frem for å feire dagen med oss, våre trofaste Sandefjordsbrødre manglet heller ikke ved møtet. Programmet var rikholdig og omfattet foruten en høytidelig seremoniell avdeling også diverse underholdningsposter i lettere genre, musikalsk gjettekonkurranse etc.
Logens foredragsvirksomhet fikk et fulltreff samme år da vi fikk besøk av br. Finn Ellingsen, Oslo. Han kåserte om sitt arbeid blant langtidsfanger ved Botsfengslet. Br. Ellingsen har i en årrekke arbeidet i dette miljøet, og beretningen hans gjorde et uforglemmelig inntrykk på brødrene og deres innbudne fruer.
Ved årets utgang var medlemstallet 41. Møteprotokollen viser 26 gradpasseringer. Følgende år 1955 skulle gi logen 8 nye brødre. Dette året viser også en rekke vedtak av praktisk, administrativ og sosial karakter. Budstikkeordningen ble innført. Den viste seg å svare til forventningene og anvendes med hell den dag i dag for å varsle brodrene om ekstraordinære møter etc. Logen meldte seg også offisielt med i ordenens støttearbeid for Sukke Døve- og Pleiehjem i Andebu. Kontakten ble markert med en medlemstur med damer til hjemmet. Det ble en tur som mante til ettertanke.
Fotoalbumet stammer også fra dette året. Det er sørgelig at det ennu dags dato er langt fra komplett.
Året 1955 kom også til å gi oss et av våre største og mest vellykkede logemøter. Storlogens embetsmenn møtte fulltallig opp på en uformell vennskapsvisitt til en innvielse, samtidig som logen hadde offisielt besøk fra loge Varna i Moss. Dette kjempefremmøte førte til at ettermøtet måtte henlegges til Solhøiden. Vår unge loge solte seg i Stor Sires uforbeholdne ros.
En gjenvisitt til Moss lot ikke lenge vente på seg. Det ble vellykket med strålende nattlig hjemtur over fjorden i leid båt.
Tiden som fulgte, var preget av en intens besøksvirksomhet til andre loger. Etter tur ble samtlige loger fra Oslo i nord til Larvik i syd besøkt.
Vår loge sluttet solidarisk opp om ordenens tiltak. Ved et større instruksjonsmøte i Oslo med sikte på å høyne seremonienes kvalitet, deltok O.m. Gudmundsen og C.m. Kløvstad Eriksen. Vi deltok i ordenens store utlodningsaksjon for å få fullført Odd Fellow paviljongen ved Sukke Døvehjem. Ved paviljongens innvielse var logen representert ved O.m.
I 1957 ble vår loge omhyggelig fotografert både i interiør og eksteriør, og bildene ble sendt til innlemmelse i Slorlogens bildearkiv.
I september dette år ramtes ordenen av sørgebudskapet om Stor Sire Olaf Hallans bortgang. Det gjorde sterkt inntrykk på vår loges brødre, idet vi følte at han alltid hadde hatt særlig meget tilovers for vår loge.
I 1958 begynte for alvor loge Verns brødre å rykke opp i leirinstitusjonens rekker. I en melding fra leir Norge fremgår det at 12 brødre av loge Vern var opptatt som patriarker. Fra tidligere var brr. Bjørnstad, Gudmundsen og Vørrang leirmedlemmer. Opptagelsene skjedde i Oslo, men allerede på dette tidspunktet var det arbeid i gang for å få stiftet en egen leir for VestfoId. Året ga forøvrig 5 nye bødre til logen.
Med året 1959 ble logen underlagt egen D.D. Stor Sire. I et skriv fra Storlogen heter det at br. Stefanus Jacobsen, Sandefjord, er utnevnt i slikt embete. Ordenens rike vekst har gjort en avlastning av sentralledelsen nødvendig. D.D.S.S. er blitt en kjær gjest i samtlige Vestfoldloger. Ved valget høsten 1959 ble ledelsen av logen betrodd br. A. Johannesen som O.m. og br. J. Flakstad som U.m.
Årsskiftet brakte en tydelig forbedring i logens lokale forhold. Etter iherdig dugnad kunne en ta i bruk en stilig og vakker festsal i Tårnegårdens 1. etasje. Et moderne utstyrt kjøkken økte det materielle velvære i betydelig grad. Et større besøk av fremmede gjester fylte salen en av de første kvelder. Det dreide seg om en gjenvisitt av Horten Rotaryklubb, som kort tid i forveien hadde invitert oss til et fellesmøte på Grand Hotel sammen med Lions Club fra Tønsberg. Møtet mellom disse tre humanitære institusjoner ble av meget stor gjensidig verdi. En lærte å få respekt for hverandres arbeid i det godes tjeneste. Gjenvisitten hos oss ble like vellykket.
Som fremholdt tidligere i denne beretning var arbeidet med en leir for Vestfold blitt tatt opp. og arbeidet ble fremmet med iherdighet av leirforeningen i fylket. I 1961 sto man ved målet. I skriv av 15. februar 1961 fra Storlogen meddeles at leir nr. 8 Vestfold er dannet. Et følt savn er avhjulpet. Leirmedlemmene kan møtes ofte og lettvint.
Samtlige fylkets loger ble representert i leirens kollegium. Vår E.m. Ingolf V ørrang ble YP. Br. Halvdan Fehn ble leirens HP. Leiren har sitt faste sete i Sandefjord. og de rituelle møter holdes der, men med jevne mellomrom blir det slått leir i fylkets loger til foredragsmøter etc. Loge Vern kommer til å bli vertskap for leiren denne våren.
Logens nuværende kollegium valgtes i desember 1961. Siden dette kollegium får den ære å lede logen ved l0 års jubileet, refereres de valgte embetsmenn i sin helhet:
E.O.m. A. Johannesen. O.m. J. Flakstad. U.m. R. Tufte. sekr. G. Sjuls. skattmester L. Bjørnstad og kasserer P. Sjong. Seremonimester er H. A. Mathisen og J. Kristiansen er kapellan.
Installeringen av disse brødre fant sted den 31. januar 1962, og for første gang presiderte D.D.S.S. Stefanus Jacobsen og ledet med fast hånd den store og høytidelige seremoni.
Denne oversikt over de viktigste punkter i loge Verns 10 års virke ville ikke være komplett, dersom en ikke tok med et par arrangementer som logen har hatt suksess med. En årviss foreteelse er juletrefesten for eldre. Dette er et tiltak av utadvendt sosial karakter som har skapt glede og høytid for mange ensomme mennesker. Julefesten for brødrenes barn er et lignende tiltak, men av mer intern karakter. En vil også nevne Vår loges bidrag til kirkesøndagene. Begge de to arrangementer, som har falt på vår loge, har vært blant de beste slike fylkesstevner. Spesielt bør vel nevnes det prektige kirkestevne ved Løvøykapellet med ettermøte på Solhøiden. Det ble et sommerstevne som sent vil glemmes.
En vil også til slutt nevne de vellykkede sommerturer for brødrene med familier. Alle disse arrangementer har hatt den virkning at de har sveiset brødrekretsen sammen til en enhet som er preget av samhold og ekte Odd Fellow ånd.
Minnefondet er opprettet av midler som er skjenket logen av avdøde logebrødres etterlatte. I logens møte 11. januar 1961 ble følgende brødre utpekt av overmester til å fremkomme med forslag til statutter for et eventuelt minnefond: Br. K. Tollefsen. br. O. Kristiansen. br. R. Tufte. Komiteen la frem sitt forslag i logemøtet 6. desember samme år. Etter en kort debatt ble forslaget vedtatt, og tre dager senere oversendt Storlogens til godkjenning. Dermed var minnefondet et faktum.
Men tanken om et minnefond er av betydelig eldre datum. Opphavet er et ønske fra de etterlatte etter vår gode br. Olaf Johansen, som vi så altfor tidlig mistet. De penger som da ble skjenket logen het lenge Olaf Johansens minnefond. Ettersom tiden gikk, fikk logen overlatt andre pengebeløp etter døde brødre. og tiden var kommet til å få det hele inn i fastere former.
Umiddelbart etter at logen var et faktum, var brødrenes fruer gjester ved et festmøte, og deres interesse for logens ve og vel ble vakt. Forresten hadde endel fruer allerede ved stiftelsen av logen ytet innsats ved utarbeidelse av diverse utstyr. Men nu ble interessen stor og omfattende. og det varte ikke lenge før Dameklubben ble stiftet. Den har vist seg å være en meget livskraftig institusjon, og dens virke har vært til stor glede for logen, Utstyret i såvel logesal, som salonger og festsal vitner i sterk grad om damenes innsats. Det vakre piano er vel en av de største. Det var et økonomisk løft som vakte brødrenes respekt. Den største innsats er vel kanskje allikevel damenes arbeidsinnsats. for den er omfattende og varig. Ved alle større logearrangementer trer damene til i kjøkkendepartementet, likeså ved fester og spesialtilstelninger. Storrengjøringer hvert år og andre huslige gjøremål utføres med humør og velvilje. Våre damers positive innstilling til logen er et rikt incitament. Det er ikke for meget å si at deres innsats har bidratt vesentlig til logens trivsel og fremgang.
Ti år er gått, intet stort tidsrom i en forenings liv, en forening som skal leve videre i arbeid for troen på individet, være med på arbeidet for forståelse mellom menneskene, og så godt som mulig leve opp til de idealer som er ordenens store mål.
Hva har vi oppnådd hittil? La andre dømme og vurdere i den sak, men la oss alltid søke inn til oss selv, se med klare øyne vår egen utilstrekkelighet, og alltid ha som mål vår kjære ordens opphøyede motto: Vennskap, kjærlighet og sannhet,
K. A. N.
Mel.: Jeg vil
verge mitt land.
Under lenkens symbol
og i maidagens sol
ble det stiftet en loge
i vennskapets tegn,
hvor vi brødre i flokk
og med kjærlighet nok
:,: danner kjeden omkring :,:
som et levende hegn.
Loge «Vern» er den kalt,
for vi håper at alt
som har evig verdi,
vil bli vernet og gjemt
av hver bror i vårt lag,
slik at ordenens sak
:,: ei for kommende tid :,:
skal bli tapt eller glemt.
Nu når grunnen er lagt
må vi styrke vår pakt.
så den raskt skyter vekst.
fylt av brorskapets ånd.
Da vil vi trede frem
som et mønster for dem
:,: der vil kjempe seg fri :,:
fra det selviske bånd.
La så denne appell
få gehør her i kveld.
få slå rot i vårt sinn,
og få prege vårt liv:
Kjemp for sannhet og rett,
gjør Odd Fellow til ett
:,: med din tanke og tro :,:
på det edle motiv.
l. V.
Etter at Horten Broderforening av I.O.O.F. var stiftet den 19. april 1952, ble det holdt regelmessige møter annenhver onsdag i Grindes Konditori. Den 4. juni kan vel med god grunn kalles en merkedag i Broderforeningens korte levetid. En av våre eldste brødre fremkastet tanken om å gå til kjøp av Tårnegården, som nå igjen var til salgs. Tanken ble av samtlige tilstedeværende, brødre godt mottatt. En komite, som besto av brødrene Arnulf Grinde Torjus Bjåen og Arnold Johannesen, ble nedsatt. Disse foretok de nødvendige undersøkelser og anbefalte kjøp av gården. Den 1. juli 1952 var alle formalia i orden, og gårdens nye eier var foreløbig Horten Broderforening. De daværende brødre hadde påtatt seg store forpliktelser både økonomisk og arbeidsmessig, men arbeidet for Odd Fellow-tanken hadde slått rot i Horten. og alle som en gikk inn med en glød som det skal letes lenge etter.
Tårnegården, Nedre Keisemark 25, er en av byens eldste gårder. Huset ble oppført i en etasje av skipsbyggingsassistent M. Hansen i 1848. I 1853 fikk han festekontrakt på grunnen. I 1858 solgte han gården til sokneprest W. Sverdrup, Stavern. Gården hadde da nr. 46. Sverdrup bygde annen etasje med balustraden rundt. Av gamle dokumenter kan en se at i 1865 fikk sokneprest Sverdrup ved kgl. resolusjon tillatelse til å føre opp et tilbygg i form av et tårn på tre etasjer på sitt hus. Huset fikk etter dette navnet Tårnegården.
De øvrige eiere av gården skal vi ikke komme nærmere inn på, men bare nevne at de fleste av dem har hatt tilknytning til sjøforsvaret, likeledes at Hans kongelige høyhet kronprins Olav bodde i tårnegården når han gjestet Horten.
Det ble nevnt at Horten Broderforening nå var blitt huseiere, men i en bestemmelse i Odd Fellowordenens lover heter det at hverken en loge eller en broderforening kan stå som eier av en gård. Det måtte derfor dannes et andelslag. Dette ble gjort den 19. november 1952, og andelslaget fikk navnet A/l Tårnegården, Horten, med brødrene som andelshavere. Et styre for andelslaget ble valgt med bror Erling Solhøi som første formann.
Ved kjøpet av Tårnegården meldte den første store oppgaven seg. Innredningen av passende lokaler for en loge, samt klubbrom. En sto overfor store forandringer som krevde både tid og penger, Det første som ble gjort. var å velge en byggekomite. Denne ble bestående av: A. Johannesen, formann, A. Grinde, T. Bjåen, H. A. Mathisen og Å. Tønnesen.
Det som av brødrene er blitt innredet til logesal, besto av to store rom, likeledes salongen i annen etasje. En må vel ha lov til å si at den planløsningen som en har fulgt og med de midler vi da hadde til rådighet, har gitt gode arbeidsforhold for vår logevirksomhet, selv om en i dag 1O år senere kanskje kunne ønske salen noe større. Hele høsten og vinteren 1952-53 gikk med til å sette alt i stand, og alle hadde satt seg ett mål: at salen skulle stå ferdig snarest mulig.
2. mai 1953 var byggekomiteens arbeid avsluttet, og lokalene ble av bror Stor Sire Olaf Hallan innviet til logebruk. Loge nr. 40 «Vern» ble instituert og embetsmennene innsatt i sine respektive embeter . Forholdene syntes nå å ligge vel til rette for ordenens utbredelse i Horten.
Som tidligere nevnt eies Tårnegården av et andelslag, og andelsbrev utstedes av styrets formann og forretningsfører. Hvert andelsbrev er pålydende kr. 50. Enhver ny bror blir automatisk andelshaver, og får seg tildelt et andelsbrev som er å betrakte som grunnlag for videre anskaffelser. Det å stå som medeier i en stor eiendom gir forpliktelser. Disse forpliktelser gir bedre økonomi og gir følgelig lettere arbeidsforhold for dem som arbeider med andelslaget.
På et senere tidspunkt overtok andelslaget også disposisjonen over 1. etasje som til da hadde værrt bortleid. Daværende kollegium foreslo for brødrene at 1. etasje skulle ominnredes til festsal, kjøkken og garderobe. Dette ble enstemmig vedtatt. Også dette arbeid ble for det meste utført ved dugnad. Bror Erling Solhøi hadde på dette tidspunkt flyttet inn i husets søndre del. så vi nå til enhver tid hadde en av våre egne brødre til stede i huset, noe som i og for seg er en stor fordel.
Til 10 års jubileet er det bestemt at logesalen skal tre frem i fornyet stand. Arbeidet med dette ble påbegynt 6. mars 1963 og går med liv og lyst.
Når en betrakter Tårnegården som den er i dag, enten det er utvendig eller innvendig, vil en overalt se beviser på at brødrene føler seg sterkt knyttet til huset vårt. En vil møte store og små ytelser, som gjør dette huset til noe eget. Å trekke frem noen enkelt, eller noe spesielt arbeid som er utført, skal ikke gjøres her. Men helhetsinntrykket av vårt hus er godt og vitner om et godt samarbeid mellom brødrene.
A/L Tårnegårdens styre i jubileumsåret er følgende:
H. Pedersen. formann, A. Reksjø, forretningsfører. E. Solhøi. sekretær og A. Valle og Å. Tønnesen styremedlemmerr.
A. J.
1. Gudmundsen, Ansten
2. Nøglegaard, Kristian
3. Nøglegaard, Anker
4. Mathisen, Henry Aubert
5. Tønnesen, Asmund
6. Johannesen, Arnold
7. Aass, Hans
8. Kristensen, Karsten
9. Grinde, Arnulf
10. Flakstad, Jens
11. Reksjø, Anker
12. Bjåen, Torjus
13. Vørrang, Ingolf
14. Mjelde, Kaare
15. nn
16. Johannessen, Finn
17. Solhøi, Erling
18. Sjuls, Gunnar
19. Pedersen, Hagbart
20. Tufte, Rolf
21. nn
22. Olsen, Tormod Scott
23. Eriksen, Ove Kløvstad
24. Kristiansen, Jan
25. Baggerød, Kristian
26. Dahl, Sverre Lyngås
27. nn
28. Bjørnstad, Leif
29. Dæhli, Ørnulf
30. Ekenes, Trygve
31. nn
32. Firing, Leif
33. nn
34. Sjong, Per
35. Tollefsen, Kjell
36.
nn
37.
Johansen,
Edvin
38.
Jacobsen,
Per Jacob
39. Eriksen, Dagfinn
40. Arntzen, Johan Koren
41. Braadland, Haakon
42. Klevjer, Hans
43. Kaltvedt, Thor
44. Hansen, Ernst
45. Andreassen, Sverre
46. Demberg, Carl
47. Eriksen, Leif
48. Tobiassen, Harry
49. Wiersdalen, Johan
50. nn
51. Jonassen, Johan Folke
52. Nøglegaard, Henry
53. Gjessvåg, Arne
54. Stokke, Einar
55. nn
56. Vinghøg, Hans
57. Brekke, Robert
58. Nilsen, Sverre
59. Skogmo, Anders
60. Nilsen-Aas, Asbjøm
61. Høvar, Kristian
62. Hansen, Reidar
63. Kristiansen, Odvar
64. Christensen, Frank
65. Christensen, John Kristen
66. Valle, Arne
67. Anundsen, Henry
68. Moe, Egi1l
69. Paulsen, Asbjørn
70. Jonassen, Johan Folke jr.
71. Halvorsen, Sigmund Blixhavn
72. Nilsen, Aksel
73. Øberg, Henry
74. Skran, Thorolf
75. Landsend, Einar
76. Jacobsen, Bjarne
77. nn
78. Eriksen, Erik
79. Floeng, Reidar
80. Huseby, Kaare
81. Viken, Torstein
82. Huser, Ivar
83. Arneberg, Per
84. Klemetzen, Arne
85. Gran, Anton
86. Larsen, Odd Louis
87. Tansem-Hansen, Thomas
88. Pedersen, Per
89. Baggerød, Knut
90. Janar, Rejdar
91. Them-Enger, Karl
92. Paulsen, Bjarne
93. Haglo, Torbjørn
94. Kihle, Alf
95. Engebretsen, Kaare
96. Amundsen, Anders
97. Tombre, Gjert
98. Gundersen, Odd
99. Flygind, Ola
|
Embete: |
1953-55 |
1956-57 |
1959-59 |
1960-61 |
1962-63 |
|
Stor-representant |
H. Fehn |
I. Vørrang |
I. Vørrang |
I. Vørrang |
A. Gudmundsen |
|
E.o.m. |
H. Fehn |
I. Vørrang |
I. Vørrang |
A. Gudmundsen |
A. Johannesen |
|
O.m. |
I. Vørrang |
A. Gudmundsen |
A. Gudmundsen |
A. Johannesen |
J. Flakstad |
|
U.m. |
A. Johannesen |
T. Bjåen |
A. Johannesen |
J. Flakstad |
R. Tufte |
|
Sekr. |
K. A. Nøglegaard |
J. Flakstad |
K. A. Nøglegaard |
h: Aass |
G. Sjuls |
|
Skattmester |
A. B. Nøglegaard |
R. Tufte |
K. Kristensen |
K. J. Christensen |
L. Bjørnstad |
|
Kasserer |
A. Johannesen |
T. Scott-Olsen |
D. Eriksen |
L. Eriksen |
P. Sjong |
|
C.m. |
T. Bjåen |
O. K. Eriksen |
O. K. Eriksen |
O. K. Eriksen |
H. A. Mathisen |
|
Kapellan |
J. Kristiansen |
J. Kristiansen |
C. Demborg |
C. Demborg |
J. Kristiansen |
|
Inspektør |
H. A. Mathisen |
A. B. Nøglegaard |
H. Pedersen |
E. Solhøi |
B. Jacobsen |
|
Arlivar |
A. Reksjø |
A. Reksjø |
A. Reksjø |
K. A. Nøglegaard |
K. A. Nøglegaard |
|
Organist |
G. Sjuls |
G. Sjuls |
G. Sjuls og |
G. Sjuls |
S. B. Halvorsen |
Loge nr. 40 «Vern» har dessverre gjennom de forløpne år hatt sine store tap. De nedenfornevnte brødre er avgått ved døden, etter å ha beriket vår loge gjennom lengere tid med sitt medlemskap og sin trofaste tilslutning til ordenens store idealer.
Vi vil alltid minnes dem for hva de var for oss alle.
Bror Olaf Johansen, død 9. juni
1956.
Bror J. Leganger Hansen, død 19. juni 1957.
Bror Johs. Steffensen, død 15;. mars 1960.
Bror E. A. Ekenes, død 5. desember 1960.
Bror J. A. Jørgensen, død 3. januar 1961.
Bror Bjarne Moe, død 19. september 1962.