Ved Loge nr. 22 Thomas Wildey's 50-års jubileum var det naturlig å ta et tilbakeblikk for å se hvorledes etableringen av Logen skjedde.

I Leir nr. 1 Norge hadde Leirens nevnd for Ordenens utbredelse i 1946 følgende sammensetning: Gunnar Pløen, Carl Fuglesang, Gunnar Gåserud og Håkon V. Ruud. Sistnevnte var formann i nevnden.

En høstdag i 1946 inviterte EksOM Gunnar Pløen nevnden til en middag i sitt hjem på Nordstrand. I tillegg til nevnden var også Stor Sire Johan Middelthon, Stor Sekretær Espelund og Leir nr. 1 Norges HP Harald Johannesen til stede.

Under middagen gav Stor Sire uttrykk for at han syntes at flere av Oslo-logene begynte å bli store, og stilte spørsmål om det ikke snart burde etableres en ny loge i Oslo.

EksOM Håkon V. Ruud ble forespurt av Stor Sire om han kunne tenke seg å påta seg denne oppgaven. Ruud vegret seg og gav under dette møtet uttrykk for at hans arbeide i NSB tok mye tid og at det var vanskelig å påta seg ekstra plikter.

Stor Sire Johan Middelthons forespørsel hadde likevel gitt Håkon V. Ruud noe å tenke på.

Utover høsten 1946 tok Ruud kontakt med tre av sine gode venner i sin egen loge, nr. 1 Norvegia, og spurte om de kunne tenke seg å være med og forsøke å etablere en ny loge.

To av disse, Eks Sekretær Rolf Søegaard og br. Hans Lundgaard sa seg villige til dette, og Håkon V. Ruud orienterte Stor Sire at han var villig til å forsøke, og slik begynte snøballen å rulle.

Brødrene Rolf Søegaard og Hans Lundgaard fra Loge nr. 1 Norvegia, Gunnar Pløen fra Loge nr. 13 Malm, Haakon Backe fra Loge nr. 2 Eidsvold og Ove W. Thoresen fra Loge nr. 20 Fridtjof Nansen mottok 11. januar 1947 et brev fra Haakon V. Ruud med følgende tekst:

"Jeg har fått i oppdrag av br. Stor Sire å sette meg i spissen for opprettelsen av en ny loge i Oslo. For å kunne gjøre dette må jeg ha hjelp av interesserte brødre, hvorfor jeg tillater meg å spørre om De vil møte på Statstjenestemannsforbundets kontor, Karl Johansgate 23, onsdag den 15. kl. 14.30 for foreløpige drøftelser."

Av diskusjonen fremgikk det at de fremmøtte brødre hadde liten lyst til å forlate sine loger, men på den annen side forstod de det slik at Stor Sire ønsket en ny loge i Oslo, og var klar over at tidspunktet var gunstig. Samtlige erklærte seg til slutt villige til å være med på arbeidet.

I første omgang ble man enige om å samle 17 brødre fra Oslo-logene, slik at embedsstillingene kunne besettes med brødre med noe erfaring fra Odd Fellow arbeidet.

Man satte opp en fordeling over hvor mange fra de forskjellige Oslo-loger man skulle forsøke å verve. Det skulle vise seg at det slett ikke var lett å få overført brødre fra logene i Oslo, og til slutt satt man igjen med 5 brødre som sa seg villige til å bli medlemmer av den nye broderforeningen.

Ny kontakt ble tatt med Stor Sire Johan Middelthon og han foreslo at de skulle snakke med EksOM Sigurd Folkestad i Loge nr. 1 Norvegia for å få han til å gå inn som EksOM. Dette gikk heldigvis i orden, og noen bedre medarbeider enn Sigurd Folkestad kunne en ikke få.

Brødrene bestemte seg for å danne en Broderforening, og arbeidet med å verve nye medlemmer startet. De 7 brødre var fast bestemt på at dette skulle lykkes.

Den 19. mars 1947 besluttet brødrene Håkon V. Ruud, Rolf Søegaard og Henrik Tønnesen fra Loge nr. 1 Norvegia, Haakon Backe fra Loge nr. 2 Eidsvold og Ove Thoresen fra Loge nr. 20 Fridtjof Nansen å danne en broderforening med stiftelsesdato 19.03.1947.

Hva skulle foreningen og den fremtidige logen hete? Brødrene tok for seg fortegnelsen over europeiske loger og gikk gjennom denne. Forslagene var mange, og til slutt ble man enige om navnet "THOMAS WILDEY" etter forslag fra Haakon Backe.

På dette møtet forelå allerede 4 søknader og undersøkelsesutvalg ble oppnevnt.

Den 20. mars 1947 ble det sendt brev til Storlogen og meddelt at foreningen var stiftet og at EksOM Håkon V. Ruud var formann, sekretær br. Haakon Backe, og kasserer br. Henrik Tønnesen.

Det ble deretter skrevet til samtlige utenbys loger med spørsmål om de hadde brødre som var flyttet til Oslo, og som av den grunn var glidd over i "de passives rekker". Videre ble det skrevet til samtlige Odd Fellow Loger med navnet Thomas Wildey. Det var én i Arnheim i Nederland, én i Olten i Sveits, én i Fredericia i Danmark og én i Stockholm.

Etter overenskomst med Loge nr. 1 Norvegia fikk foreningen lov til å regne denne loge som sin moderloge, og å sende søknadene dit for opptagelser og forfremmelser på Broderforeningens vegne. På møtet 10. april 1947 forelå det 2 nye søknader, slik at foreningen nå hadde 6 søknader liggende. Av protokollen fra dette møtet kan vi lese at "Boderforeningen hadde etter møtet sitt første Brodermåltid, hvor det ble servert alle tiders torsk."

De første 9 søkere ble opptatt i Loge nr. 1 Norvegia den 30. april 1947 mens det den 19. september samme år ble referert 8 nye søknader.

På møtet den 1. oktober begynte foreningen å drøfte logestiftelse og det ble bestemt at man hadde som mål å stifte logen den 15. januar 1948, på Thomas Wildeys fødselsdag.

Ved utgangen av 1947 hadde foreningen nå 28 medlemmer og 7 søknader om opptagelse forelå.

Den 9. januar ble følgende brev sendt til Storlogen:
"I henhold til lov for Den Uavhængige Norske Storloge av Odd Fellow Ordenen IOOF §28 b tillater undertegnede 3dje-grads brødre, hvorav 4 tidligere har bekledd valgembeder, nemlig 2 EksOM, 1 Eks sekretær og 1 Eks kasserer, seg å søke om å få opprette Loge nr. 22 Thomas Wildey, torsdag den 15. januar d.å. kl. 16.00. På institueringsdagen vil logen telle 35 brødre. Formuen vil etter at alle utgiftene ved innvielse er dekket være ca. kr. 5.000,-. Kvittering fra br. Stor Skattmester, stor kr. 500,- som er betalt for formularer, protokoller m.v. ligger ved."

Den 15. januar 1948 ble så Loge nr. 22 Thomas Wildey instituert av Stor Sire Johan Middelthon, med deputert Stor Sire Olav Hallan i UM stolen og fung. Eks Stor Sire K. I. Branæs i EksOM stolen.


Overrekkelsen av Fribrevet foregikk på vanlig høytidelig måte.

Logens Chartermedlemmer var: Håkon V. Ruud, Rolf Søegaard, Haakon Backe, Ove W Thoresen og Hans Lundgaard.

 

Umiddelbart etter at Logen var instituert, ble det valgt embedsmenn for terminen 1948/49. Disse ble valgt:

OM - Håkon V. Ruud
UM - Rolf Søegaard
Sekr. - Haakon Backe
Kass. - Henrik Tønnesen
Skm. - Hans Lundgaard

Etter valget ble det under Storlogens ledelse innviet 7 kandidater.

Under brodermåltidet var det taler og hilsener fra inn- og utland. Stor Sire talte om Odd Fellow arbeidet, og uttalte sin glede over at Oslo hadde fått en femte loge, og han trodde at nr. 22 var et bra tall. Han innrømmet at han var initiativtakeren, og derfor hadde fulgt det arbeidet som var nedlagt med stor interesse. På egne og Storlogens vegne takket han stifterne for det arbeidet som var nedlagt.

Så begynte hverdagen
Logen var tildelt tirsdag som møtedag, og med anledning til å bruke logesalen 2. og 4. tirsdag i hver måned.

Et av de spørsmål som straks reiste seg var, hva Logen skulle gjøre de tirsdager man ikke hadde logemøte. Etter en inngående diskusjon ble det vedtatt at Logen skulle ha klubbmøter på disse kveldene, men kortspill var det ikke stemning for, idet brødrene mente at også klubbaftenene skulle gi inspirasjon i logearbeidet.

Fra sekretærens protokoll fra den første tiden kan vi lese bl.a. følgende:

I november 1949 ble den første juletrefestkomité valgt, og komité for arbeide med Odd Fellow gamlehjem ble opprettet. Kr. 1.000,- ble bevilget til mottagelse av tsjekkiske kvinner og barn. Til underbegavede døve ble det gitt kr. 10,- pr. medlem i 3 år, og kr. 150,- ble avsatt til Rebekkaloge Uranias arbeide for sommeropphold i Syd-Norge for barn fra Finnmark. Et broderfond ble også etablert.

En ny loge hadde startet sin arbeidsdag.