Ved institueringen fikk  Loge 105 Østhav 2 logesanger. Den ene skrevet av vår egen bror Gunnar Niska, og den andre sang skrevet av bror Brynjulf Sesseng i Loge 55 Varanger.

 

Logesang

Tekst:    Gunnar Niska              Mel: For Norge kjempers fødeland
 
Fra Kirkenes en utstrakt hånd 
ble rakt oss over havet. 
Vi tok imot Odd Fellows ånd, 
det var en hellig gave.
Til brødrene i ”Femti-Fem” 
vår takk og aller beste klem,
”Varanger” ble vårt andre hjem, 
en åndens ”Edens have”.

 

I Vadsø – Finnmark’s hovedstad
vår orden nå vil være,
de gode brødre frem på rad,
vil alle byrder bære,
og loge ”Østhav” stolt og hel,
vil tindre som en blank juvel,
og broderflokkens  varme sjel,
vil bringe Ord’en ære.

 

I vennskapstankens edle glød,
i kjærlighet og sannhet,
i offerviljens varme skjød,
en kraftig ring er dannet,
vår losje blir et arnested,
et sentrum hvorfra vår idé
skal spre sitt bud om varig fred,
som ringene i vannet.

 

Logesang

Tekst:  Brynjulv Sesseng                  Melodi: Rett som ørnen stiger

 

Her på 70 graden / langt mot øst og nord   
 ligger hovedstaden / ved Varangerfjord.     
Vadsø er dens navn  / Engang var her savn.
Ingen O.F: losje var brakt i havn.

 

Fra den andre siden / av Varangerfjord
Kom et bud med tiden / ifra syd mot nord
Spiren som ble sådd / hadde riktig brodd.
Raskt den godde opp, snart var målet nådd

 

Hyppig gikk ballotten  / stadig hvit kulør
her på nordkalotten  / støtt i vår favør.
Losje 55 / ble vårt første hjem.
Losjebror i nord glemmer aldri dem.

 

Vennskap, kjærleik, sanning / ble ei tomme ord
hver gang vi kom sammen / bror fra sør og nord,
Og i losjens ånd / ble det knyttet bånd,
 mens vi kjeden sluttet hånd i hånd.

 

Dog et ord oss byder / er som alle vet:
Først og størst blant dyder  / det er kjærlighet.
Måtte dens idé / spres fra sted til sted.
Gro fra liten busk og til voksent tre.

 

Slik blir losjens tanker / atter født på ny.
Den har kastet anker / her i Vadsø by.
I besluttsom ro / skapes seierstro.
Losjens ånd er evig,  vil alltid gro.