Tekst: Johanne Brodahl og Åse Johansen
Melodi: Hvor i verden jeg går

Vi har høytid i sinn
når vi Søstre går inn,
til et fellesskap i harmoni.
For i Vennskap og Kjærlighet,
Sannhetens ånd,
knyttes varige hellige bånd.

Med et fribrev i hånd,
skapt i smed-Wildeys ånd,
startet løpet vi kjenner i dag.
Vår historie vet
Schyler Colfax han het,
han som grunnla vår Rebekkagrad.

Ja, vi vil takke han,
denne foregangsmann,
skapte grunnlag for kvinnenes kår.
Via Danmark den går,
den historiske vår,
og bror Johnson bar Ordenen i havn.

Så i år tjueen,
Loge Pax fikk sitt brev.
Astrid Engen ble kalt Logens mor.
Takk til Søstre som stred,
gav oss navnet for FRED.
Det vil stå der som vår merkesten.

Slik har årene gått,
det som startet så smått,
har gitt grobunn for kjedens symbol.
Hin Rebekka hun bar
på sin skulder sitt kar.
Vi i dag følger nåtidens krav.

Kjære Pax, du skal ha
et syvfoldig Hurra!
Og en takk for hver hyggelig stund.
Takk for gleden du gav
når fra hverdagens krav,
vi hos deg finner hvile og fred.