OPPDAL REBEKKAFORENING

Det ble den 7/4-1999 sendt en søknad  til Det Norske Rebekkaråd om stiftelse av Oppdal Rebekkaforening, underskrevet av 10 medlemmer fra moderloge nr 84 Kalken på Sunndalsøra - Eli Dahle, Aslaug Gjørtz, Inger Johanne Botten, Eldbjørg Christiansen, Ingrid Fjøsne, Rigmor Johansen, Marit Lien, Gunveig Schøneyder, Randi Holen Grøseth og Aud Reitan.

 

Oppdal Rebekkaforening ble stiftet 27/10-1999.

Deretter fulgte en periode med stor aktivitet, det var mye arbeid som måtte legges ned før Rebekkaloge nr. 113 Sissihø endelig kunne stiftes den 27/10-2001 med celebert besøk og stor høytid. Chartermedlemmene for den nye logen i Distrikt 6 var Eli Dahle, Aslaug Gjørtz, Marit Lien, Rigmor Johansen og Ingrid Fjøsne.

 

DET FØRSTE KOLLEGIET

Logens første embedskollegie bestod av OM Eli Dahle, UM Marit Lien, Sekretær Aud Reitan, Skattmester Inger Johanne Botten, Kasserer Rigmor Johansen, Eks OM Aslaug Gjørtz og CM Ingrid Fjøsne.

 

 

NAVNET PÅ DEN NYE LOGEN ER  REBEKKALOGE NR. 113 SISSIHØ, OG NAVNEVALGET BESKRIVES SOM FØLGER:

Sissihø er 1621 m.o.h., og fjelltoppen ligger syd-øst for Oppdal Sentrum. I Oppdalssangen står det "Kanskje ser du bøgda best - oppå Sissihøa."

Fra litteraturen er også Sissihø kjent, bl.a. har Inge Krokann i boka "I Dovre-sno" brukt Sissihø som symbol for innføringen av kristendommen. Gunnar Hevle bekjenner seg til kristendommen ved at hans siste handling før han dør, er å prøve å hugge korset inn i steinen på Sissihø. Det refereres til boka, side 58: "Med øksa i skjelvande nevane høgg og høgg han, snart her og snart der. Hm, hm - det blir då visst som ei rose, ei underleg rose istaden for kross, - eller noko slag stjerne - ja, han ser det no: Det blir ei stjerne. Hm, hm, set slikt. Og så tek stjerna til å stråle i gråe bergeveggen - skirt som i sjølve Vangstjønna. Heile Sissihøa strålar. Men stjernestrålane blir gylne strenger - tusen gyldne strenger. Og Han i høgda - Den store usynlege - rettar ut handa si og styk med fingrane over strengane så dei tonar, - dei og heile Sissihøa tonar.

Gunnar Hevle dør etter at han har hugget inn korset, og Inge Krokann beskriver så vakkert hvordan "Den Store Useynlege let harpa med dei gyldne strengar følge honom. Høgare og høgare lyfter ho seg opp ifrå Sissihø'n. Streng etter streng tek ho av der nede, men spenner tusen nye istaden der i høgda. Sjølve Vinterbelte spenner ho i boge over Sissihøa; kvar ein stjernestein er nyblenkt.

 

EMBLEMET TIL REBEKKALOGE NR. 113 SISSIHØ:

Emblemet vår viser en Rebekka-skikkelse som er vendt mot Sissihø, fjellet som vår loge er kalt opp etter. Rebekka retter sitt blikk mot stjernen som ennå vises over Sissihø. Stjernen som dere nettopp har hørt, symbolet på tanken om Sannhetens lys. Himmelen er rosafarget, den viser morgenrøden og den gryende dag. Det symboliserer håpet om at vi denne dag og hver dag, kan få kraft fra naturen, fra fjellet og fra Et Høyeste Vesen slik at vi lever et liv i respekt for mennesker og natur.

 

BILDE FRA INSTITUERINGEN 27.10.2001