Historikken er et utdrag av nedtegnelser samlet av Eks OM Randi Annexstad Mogstad, medlem av Rebekkaloge nr 8 Midnatsol siden 1960.
I 1921 kom Stor Sire Sam Johnson til Narvik for å holde foredrag for en del innbudte damer. Lørdagen ble det arrangert møte i Godtemplarlokalet i byen. 20-25 damer møtte opp, og Hlif Hoel som har notert dette, følte seg grepet av Odd Fellow-tanken, og da spesielt av budordet "What can I do for you?".
Påfølgende søndag stilte flere interesserte til møte i Grand Hotel Royal. Den 14. juni 1921 ble en Rebekkaforening stiftet der ni damer ble innviet, og like etter fikk 1. grad.
Styret bestod av:
Formann: fru doktor Borgen
Sekretær: fru ingeniør Hlif Hoel
Kasserer: fru kjøpmann Hoff
Inspektør: hotellvertinne fru Nordbakken.
To år senere, den 19. juni 1923, ble Rebekkaloge nr 8 Midnatsol stiftet av bror Sam Johnson med embetsmenn fra Storlogen. Den ble den første i Nord-Norge.
Begrunnelsen for navnevalget var at "Midnattsolen, naturens gave til landet i nord, etter en lang og mørk vinter, gir nytt liv og nye krefter til alt levende, også til menneskesinnet, så det kan spre lyset og varmen videre". Hovedmotivet i logens segl er midnattsolen i havhorisonten.
Logen begynte sine møter med 25 søstre og tre brødre, og økte seg større og større helt til 9. april 1940. Siste møte før krigen ble holdt tirsdag 2. april 1940. Den 9. april okkuperte tyskerne Norge og det tyske sikkerhetspolitiet forbød møtene på Grand Royal Hotel i Narvik. Logene ble oppløst og eiendeler beslaglagt.
Nedtegnelser som er fortalt etter krigen av Eks OM Hlif Hoel:
"Vårt lokale ble rasert i krigens første dager 9.-10. april. To uredde søstre forsøkte å redde det som reddes kunne av Rebekkalogens bøker, arkiv, regalier og annet løsøre. Søstrene brakte det som var igjen til LKABs kontorbygning, da man regnet med at der var de i trygge hender. Men dessverre eksploderte en bombe i bygningen en av de første dagene av juni, og alt ble borte."
Det er nok en av grunnene til at vi har flere huller i vår historie, og vi har heller ikke vært flinke nok til å nedtegne det som ble fortalt av de som opplevde krigen.
Til tross for forbudet, ble det holdt regelmessige møter rundt i hjemmene for å holde Odd Fellows formål og det sosiale arbeidet oppe, så langt det var mulig.
Våre fribrev, drakter, emblemer, regalier og det medlemmene ellers hadde fått med seg fra logelokalet, gikk tapt. Større gjenstander som alter, stoler og embetsmannsbord, anbrakte brødrene i loge nr 13 Malm forskjellige steder. Disse tingene ble senere pusset opp. Blant annet er det blitt fortalt at noen av våre embetsstoler ble funnet igjen i en tyskerbrakke.
For å forsikre at logens kapital som var innestående i bank, ikke skulle falle i tyskernes hender, ble den fordelt til oppbevaring hos en del søstre privat. Etter freden i 1945 begynte arbeidet sammen med loge nr 13 Malm med å skaffe til veie alt vi hadde mistet.
Logens gjenopptakelse etter krigen
I tiden etter krigen bidro Rebekkaloge nr 4 Pax Trondheim økonomisk gjennom vederlagsfrie opptakelser av medlemmer som senere ble en del av vår loge. Dette dannet et økonomisk grunnlag for vår loge. Dette kom godt da det i årene frem til 1948-49 fantes rasjoneringskort. Stoffer til regalier og drakter var umulig å få tak i på denne tiden.
Men endelig, den 27. november 1949, kunne vår loge reorganiseres, og det ble feiret med festmøte og deltakelse fra hele landet. Loge nr 8 Midnatsol ble for første gang etter frigjøringen, og snart 10 år siden forrige møte, satt av Disp Dep Stor Sire Br. Devold, Tromsø. Deretter ble installasjonen av de nyvalgte embetsmenn foretatt av Rebekkarådspresident str. Eks OM Anna Rognmo med hjelp av stedlige krefter som Rådsmenn pro tempore. Innsetting foregikk verdig og høytidelig under br. Dep Stor Sires årvåkne øyne. Logens nye embetsmenn var OM Gunda Hartvigsen, UM Hlif Hoel, sekretær Gerda Ravn, kasserer Randi Nordvik og skattmester Ragna Farstad.
Sosialt arbeid
Logens første arbeid bestod for det meste av å kle opp dårlig kledde skolebarn, og på andre måter hjelpe vanskeligstilte mødre og syke. Arbeidsløsheten var stor og noen hadde problemer med at fedrene satt i fangenskap under krigen. Mødrene hadde det vanskelig på alle måter. Logen hadde god kontakt med Sosialkontoret som kunne fortelle hvor det trengtes hjelp. Dette arbeidet overtok også Frelsesarmeen, og den dag i dag, hjelper de trengende. Vår loge har i en årrekke støttet Frelsesarmeen med økonomisk hjelp, slik at dekan fortsette sitt arbeid i nærmiljøet.
Etter krigen ble det sendt pakker med tøy til Finnmark. Dyp respekt uttrykkes for hva våre logesøstre maktet å skaffe til veie. Det hadde vært krig i fem år for alle, så ingen hadde noen overflod. Men allikevel var det en selvfølge å dele med hverandre.
Logesøstrene jobbet hardt for å skaffe midler til de som trengte det. Symøter ble avholdt annenhver tirsdag rundt hos hverandre, hvor det blant annet ble laget tombolagjenstander. Hvert år arrangerte logen tombola. Brødre og venner som kunne være med og støtte oss, ble invitert. I en periode fikk søstrene mulighet til å ha tombolaen i Grand Royal Hotels danselokaler. Noen søstre var eksperter på loddsalg. Det ble opplyst at inntektene gikk til Trastad gård, og folk kjøpte villig. Logesøstrene var veldig stolte over å kunne bidra og være til nytte for mange.
Til glede for gamle og ensomme som ikke hadde mange tilbud i etterkrigstiden, startet logesøstrene opp med å ha adventsfest. Dette ble en flerårlig hendelse. Festene ble i mange år arrangert på Hotel Wivel der ekteparet Jansson tilbød gratis lokaler og god servering til de inviterte. Brødrene fra loge Malm hjalp til med transport, samt litt underholdning. Til gjengjeld hjalp søstrene brødrene med å arrangere juletrefester for barna. Adventsfesten begynte i det små, men etter hvert deltok 100-150 mennesker.
Solfester er blitt arrangert i en årrekke ved alders- og sykehjemmene, og i de senere år har VU-kaffen for eldre blitt et populært tiltak.
Omsorgsutvalg har vært en del av logen i alle år. Mange syke og enslige trengte hjelp til praktiske gjøremål. Søstre handlet, og noen lagde mat og vasket huset for de som trengte det. I dag utgjør utvalget en forskjell for de mange ensomme og syke som har behov for og ønske om kontakt og gode samtaler.
I årenes løp har logen bidratt økonomisk i nærmiljøet. Midlene blir skaffet til veie gjennom loddsalg på ettermøtene. I tillegg har logen også deltatt i mange landsinnsamlinger med mer.
Eget Ordenshus og sangkor
I 1978 opprettet loge Midnatsol ved dens Særlov, et "Husfond". Medlemmer betalte kr 5,- pr mnd for å bygge opp en kapital til eget hus. Vi var stadig på jakt etter eget husvære, og det ble blant annet holdt ekstra møte i loge nr 8 Midnatsol da tilbud om tomtekjøp måtte avgjøres omgående. Men kjøp uteble da.
Den 9. mai 1983 ble det stiftet en konstituerende generalforsamling for Odd Fellow Huset A/S med representanter fra vår loge og loge nr 13 Malm. Etter en fantastisk dugnadsinnsats, både med aksjekjøp og med arbeide, kunne vi flytte inn i eget hus den 17. januar 1988. I dag eies Odd Fellow huset av fem loger og huset har sin egen historie.
Det samme har vårt aktive sangkor gjennom mange år. Dets historie er nedfelt av Organist Anne Sollie.
I 1965 ble det bestemt å utnevne D.D.R.P. for Nord-Norge, og det var en stor ære for vår loge at vårt medlem Eks OM Randi Norvik, ble den første. Senere fulgte str Arnolda Dåbak, str Guvor Harr og så str Brit Kroken. Pr dags dato innehar vår loge vervet som DSS i distrikt 9 ved str Rut-Guri Langseth Nilsen.
Logen vår har alltid vært aktiv i arbeid med å utbre Ordenen. Vårt førte fadderbarn var loge nr 11 Concordia, Tromsø. Så fulgte nr 23 Laboremus, Harstad. Så kom nr 54 Bølgen, Sortland. I 1985 kom også nr 77 Malmfrid.