Logesang
1. Vi seiler vår båt langt der ute,
på Folla det værbarske hav.
Vi ferdes i livsvegens skute,
med masta som vandringens stav.
Da fyret på Grinna klart blinker den trygge og trofaste hand,
med vennskap og kjærlighet vinker oss inn til vårt Odd Fellow land.
Refr: Seil i medvind for loge Folla!
2. Hør Folla; den gir og den krever!
Det veksler i latter og gråt.
En kjenner at samholdet lever,
vårt fellesskap styrer vår båt.
For brødre har utlevert årer, til bruk for de drivende tak.
Om Folla kan kalle på tårer, står gleden av kjærlighet bak.
Refr: Seil i medvind for loge Folla!
3. Rev seilet, legg båten mot været,
Du vet at du kan og du tør.
For Grinna gir kursen fra skjæret,
og Folla har logeånds bør.
Kjenn sannhetens styrke i kroppen du finner den tryggeste havn.
Blant båter med vimpler i toppen, som stolt bærer Odd Fellows navn.
Refr: Seil i medvind for loge Folla!
Tekst: Paul Almåsvold/Melodi: Per Solbakk