Konkyliens sang

Mel: Julekveldsvisa 

Jeg tok opp en KONKYLIE og la til øret inn

der suste det så stille, den spilte med sordin.

Og tankene de suste med, jeg kledde dem i ord

og her er det jeg hørte i Konkyliens indre bor.

 

Den talte først om VENNSKAP, om trøst og

hjelpsom hånd, og siden sa den meget om

KJÆRLIGHETENS ånd,

mens SANNHETS toner suste jeg for mitt indre

blikk, fikk se all verdens søstre som i 

søsterkjeden gikk.

 

Så gi hverandre hånden og la oss danne ring,

om vi er vidt forskjellig gjør ingen verdens ting

for inni er vi like, Rebekkas ånd vi har,

og dermed er vår loge til arbeidsdagen klar.

 Benta Støre