På Storlogemøtets siste dag innsatte Europeisk Stor Sire Morten Buan den nyvalgte Stor Sire Geir Småvik i sitt nye embede
Det ble en høytidelig seremoni som alle delegater satte stor pris på
Etter at den nyvalgte Stor Sire Geir Småvik var installert av Europeisk Stor Sire Morten Buan, installerte han sine egne valgte Storembedsmenn.
|
1. rekke fra venstre: |
Avslutningsvis holdt Stor Sire Geir Småvik sin tiltredelsestale:
 Foto: Arne Glomdal |
"Bror Europeisk Stor Sire, øvrige Stor Sirer
Innledningsvis i min tale til Storlogemøtet må jeg få takke for den tillit som er vist meg når dere valgte meg til Stor Sire for de kommende fire år. Jeg vil også takke på det øvrige valgte kollegiets vegne for støtten. Jeg har i yrkeslivet likt å omgi meg med medarbeidere som på sine fagfelt er dyktigere enn meg selv. Jeg ser at Nominasjonsnevnden har gjort en god jobb med det nye kollegiet. Jeg ser frem til å lede Ordenen sammen med dem.
Samtidig vil jeg også takke de som ikke stemte på oss. De viste at det i Odd Fellow Ordenen er rom for meninger, meningers mot og ikke minst at demokratiet fungerer i vår Orden.
Mange har spurt meg i prosessen, er du virkelig sikker på at du vil dette ? Det har jeg aldri vært i tvil om. Hvis Ordenen vil nyttiggjøre seg min arbeidskapasitet, så er jeg disponibel. Jeg har stor tro på framtiden!
En annen organisasjon jeg har et varmt hjerte for har slagordet; Stolt fortid – stor framtid. Det passer også etter min mening på Odd Fellow Ordenen. I det ligger et ønske om å gjenskape og bevare det beste i historien. Samtidig legger det føringer for å bevare stoltheten i framtida. Men stolthet som resultat av storhet kommer ikke av seg selv. Storheten kommer etter hardt arbeid over tid der alle krefter må trekke sammen. I samme retning. Etter et felles sett av tanker. Årsaken kan ligge i ordtaket «Når krybben er tom, bites hestene». Hester som bites trekker ikke sammen. Det blir urent trav. Noen trekker mot høyre, andre mot venstre. Noen vil snu og gå tilbake. Andre gyver på rett fram mens kusken ser seg rundt. Kanskje de kommer fra en gård der det ikke står et tuntre, en tydelig forankring. Noe rotfast og sterkt. Noe vi kan gå og lene oss mot for å finne støtte. Noe som samler oss i motgang og snur det til medgang i all sin enkelhet og kraft.