Loge nr 133 Otto Sverdrup. Steinkjer

Stiftet 25.10.1997

Tredje Loge i Steinkjer etter nr. 44. Stein og nr. 115. Ankerfestet.  Otto Sverdrup (1854-1930) ble født i Bindal i Nordland, Sør-Helgeland.  Roald Amundsen og Fridtjof Nansen har skrevet seg inn i alle nordmenns bevissthet.  Otto Sverdrup er mannen som står i skyggen av dem begge, men han var ikke mindre viktig i norsk polarforskning.

Han gikk tidlig til sjøs, ble styrmann og senere kaptein. I 1888 kom han for alvor inn forskningen som deltaker på Nansens ferd over Grønland.  Nansen skriver ikke mye om ham i sin grønlandsbok, men det står nok til å skjønne hvilken sentral posisjon han hadde.  Det er også Nansen og Sverdrup som ror ut fjorden til Godthåp i en 2,5 meter lang farkost av seilduk og vidjekvister. Det blir en rotur på ca 11 mil og varer i 4 dager. 

Da Nansen skulle utruste Fram til ferden over Polhavet, hadde Sverdrup sammen med Colin Archer ansvaret for at den ble et så godt og trygt fartøy som den ble.  Våren 1891 begynte byggingen og i desember 1892 ble det klart at Sverdrup ble med som fører av Fram.  13. august 1896 kom Fram ut av drivisen ved Danskeøya.  Her traff Sverdrup den svenske ingeniøren Andree som hadde planlagt å reise over Polhavet til Nordpolen med ballongen Ørnen. Her la han fram sine erfaringer om Polhavet og frarådde Andree å dra. Vi vet hva som skjedde.

Frams andre ferd fra 1898 til 1902 blir Sverdrups hovedferd. Her kartla de et område ved Ellesmere Island som i alt utgjør 200.000 kvadratkilometer.  De ankret opp flere steder og sendte sledeekspedisjoner inn i helt ukjent land. Enkelte av sledeturene var mer enn tusen kilometer tur/retur fra skipet.  De satte norske navn på stedene de oppdaget, navn som fremdeles står.  Han tok landet inn under norsk herredømme uten at det fikk noen merkbare konsekvenser. 

Etter denne ferden forsvant han ut av polarområdet for en stund.  Han prøvde seg bl.a. som bestyrer av en sukkerplantasje på Cuba. Høsten 1914 ble han leder for en stor unnsetningsekspedisjon etter 3 russiske ekspedisjoner.  Det ble en overvintring litt vest for Tajmyrhalvøya nord for Sibir.  Også i 1920 ble han kalt til russisk tjeneste. Denne gangen dreide det seg om en russisk isbryter som måtte ha hjelp til å komme løs fra ismassene i Karahavet. 

Nå dukker det alvorlige spørsmålet opp. Hvorfor velger en Loge i Steinkjer navnet til en bindaling?  Otto Sverdrup hadde tilknytning til Steinkjer gjennom sine foreldre som var flyttet til Trana gård. Han har fått sin statue i byen.

Logens segl:  Et skipsratt.