Mikroorganismer ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Rune Nielsen, førsteamanuensis og lege
Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus
Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er den 3. hyppigste årsaken til dødsfall i verden, og er på femteplass i Norge. Selv om vi vet at det store flertallet pasienter har vært røykere, vet vi fortsatt ikke hvorfor den enkelte røyker rammes av sykdommen. Kanskje bare en tredjedel av røykere blir syke. Vi vet heller ikke hvorfor noen pasienter har hyppige forverringer som trenger behandling med antibiotika og betennelsesdempende medikamenter, og dessverre har medikamenter i dag kun beskjeden effekt ved kols. Den eneste livsforlengende behandlingen er røykeslutt. Alle pasienter som er begrenset av kols bør få tilbud om rehabilitering/trening.

Hva er kols?
Kols er en kronisk sykdom. Det vil si at vi aldri kan gjøre pasientene helt friske. Pasientene har luftveisplager som tungpust ved anstrengelse, hoste, slimplager og pipelyder fra brystet. Tungpust og pipelyder skyldes at en betennelsesreaksjon har gjort luftveiene trangere og at luftblærer (alveoler) i lungene er ødelagt (emfysem).  Slimplager og hoste skyldes at den samme betennelsesreaksjonen irriterer luftveiene, og også medfører økt slimproduksjon. Betennelse i luftveiene og lungene oppstår som en reaksjon på at en har pustet inn forurenset luft. Med forurensning menes da luft inneholdende for eksempel tobakksrøyk, som er viktigst, men også innendørs bruk av brensel og partikler/støv/røyk som en puster inn i forbindelse med jobben sin.

Mange av plagene ved kols likner på astma. Men til forskjell fra astma er kolspasienter oftere over 40 år når de blir syke, de har en langsom variasjon i plagene sine (i motsetning til brått innsettende astmaanfall), og ved astma er det ikke vanlig å få ødelagt lungevev. Astma er en sjelden dødsårsak i Norge.

Lungeforskningsgruppa i Bergen
Lungeforskningsgruppa i Bergen holder til på Haukeland Universitetssjukehus og består av forskere og teknikere ved både sykehuset og Universitetet i Bergen. Gruppa har vært i stor vekst siden midten av 1980-tallet og har de 10 siste årene produsert over 20 doktorgrader. Arbeidet har vært konsentrert om kols og astma, gjerne i form av store befolkningsundersøkelser.

Den gode idéen
Før trodde vi at lungene til friske folk var helt uten bakterier (sterile). Men, ny teknologi gjør at vi kan finne bakterier ved hjelp av genene deres. Dermed kan vi i én prøve finne flere titalls bakterier, av-og-til flere hundre. Dette har lært oss at alle steder i kroppen finnes det spor etter bakterier, inkludert lungene.

Særlig mye bakterier har vi i tarmene våre, og sammensetningen kan påvirke utvikling av sykelig overvekt, diabetes mellitus, betennelsessykdom i tarmen og mer. Faktisk har ny forskning også antydet at bakteriesammensetningen i tarmen har sammenheng med utvikling av astmaliknende sykdom hos barn, og forskere har nå antydet at en bør lete etter liknende sammenhenger hos voksne.

Derfor undersøker vi nå i flere prosjekter både bakteriesammensetningen i luftveier og lunger, og bakteriesammensetningen i tarmen hos både friske og personer som er rammet av kols eller astma.

BOLD
Prosjektet BOLD er en internasjonal studie som er gjennomført i 38 land, ved 45 forskjellige studiesentre. Hovedmålet med prosjektet var å si noe om hvor mye kols en finner i verden, og hva slags byrde dette påfører pasienter og samfunnet. I Bergen ble BOLD gjennomført i 2005, med 657 deltakere, og en fant at rundt 19% av deltakerne hadde nedsatt lungefunksjon som ved kols. Nå ønsker vi å gjøre en oppfølgning for å se hvordan det har gått med deltakerne siden den gang. Dette gir oss en unik mulighet til å også undersøke hvorvidt tarmbakterier er forskjellige hos pasienter med og uten kols.  Disse forskjellene kan vi se om varierer med hva slags medisiner deltakerne bruker, lungefunksjon og om det er et samspill med immunforsvar og bakterierester i blodet. Fordelen med å undersøke bakterier er at de kan påvirkes gjennom antibiotika, kosthold og også tilførsel av bakterier. I framtiden kan dette bli utgangspunkt for nye behandlinger.

Støtte fra Odd Fellow
Jeg er svært takknemlig for at vi har mottatt økonomisk støtte fra Odd Fellow til å gjennomføre oppfølgningen av prosjektet BOLD. Vi håper å ha deltakerne inne i løpet av denne høsten og gjennom 2019, og forhåpentlig vil resultatene være klare innen 2-3 år etter dette. Støtten er uvurderlig!