SOS-barnebyer i Malawi har jobbet systematisk med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i flere år. Dette har foregått i tett samarbeid med Nettverket av organisasjoner for funksjonshemmedes interesser i Malawi (FEDOMA) som sammen med Atlas-alliansen i Norge ga opplæring til de ansatte i SOS-barnebyer i Malawi i 2015.


SOS-barnebyer i Malawi har jobbet systematisk med
inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i flere år.
Foto: Turid Weisser

Mange myter
Tidligere opplevde ansatte i SOS-barnebyer i Malawi at det var vanskelig å identifisere funksjonshemmede barn, rett og slett fordi mange foreldre holdt barna skjult hjemme. Det var, og er, mange myter rundt funksjonshemming i Malawi, for eksempel at et funksjonshemmet barn er en straff for foreldrenes ugjerninger, eller at det er smittsomt. Mange funksjonshemmede barn, med større eller mindre grad av funksjonsnedsetting, lever i en svært dårlig omsorgssituasjon. Foreldre ser ikke vitsen med å sende et funksjonshemmet barn på skolen. De fleste offentlige skoler er heller ikke tilrettelagt for barn med nedsatt hørsel, syn, bevegelsesevne eller lærevansker.


Phillip Tegha som er ansvarlig for familieprogrammer i
Malawi mottar prisen fra myndigheter.
Foto: SOS-barnebyer

Bredt samarbeid
De siste årene har SOS-barnebyer samarbeidet tett med de offentlige skolene og foreldrene til funksjonshemmede barn, og ikke minst barna selv, for å høre hva som skal til for at de kan gå på skolen og leve et selvstendig liv på sikt. De har også samarbeidet med myndighetene i Malawi for at de skal ivareta rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne. Myndighetene var også til stede under prisutdelingen.

Holdningene avgjørende
Etter at behovene var kartlagt, har SOS-barnebyer i Malawi bidratt til å gjøre mange av de offentlige skolene tilgjengelige for funksjonshemmede barn, ved for eksempel å bygge ramper eller tilrettelegge for elever med nedsatt syn og hørsel. Videre har de jobbet for å endre holdningene på skolene og blant folk generelt, og over 600 foreldre har fått opplæring i hva det innebærer å gi god omsorg til et barn med nedsatt funksjonsevne. Foreldrenes holdninger er helt avgjørende. I desember 2017 fikk 350 barn med nedsatt funksjonsevne støtte til å gå på skolen. Dette er en økning fra 145 barn på samme tid i 2015. Barna forteller at de har et mer meningsfullt liv nå, at de har fått økt selvrespekt, og at de leker mer med andre barn enn før da de bare var hjemme.
Familieprogrammet i Malawi er finansiert av Norad.


Barn fra SOS-barnebyen i Ngabu, Malawi, gjør det svært
godt på skolen.

90 barn i SOS-barnebyen i Ngabu
Det bor nå 90 barn i barnebyen I Ngabu, 47 jenter og 43 gutter. 23 av barna går i barnehagen og 67 går på skolen. Relasjonene mellom SOS-mødre og barna har utviklet seg svært godt.

Barna fra barnebyen gjør det svært godt i skolen, til stor inspirasjon for de som jobber i prosjektet, fordi de ser at det nytter.

Stor aktivitet på lekeområdene
Lekeområdene i og rundt barnebyen brukes mye av barna fra barnebyen sammen med barna fra lokalsamfunnet. De har etablert eget fotballag og basket ballag som er sammensatt av barn fra barnebyen og fra lokalsamfunnet. SOS-moren i hus nr. 12 er trener for fotballaget.

Integrering
Lokalsamfunnet rundt barnebyen ser på denne som en del av lokalsamfunnet, fordi det ikke finnes noen restriksjoner i samhandlingene mellom SOS-familiene og de øvrige familiene i landsbyen rundt barnebyen. Familier og personer fra lokalsamfunnet brukere vannposten som er i barnebyen, det finnes også en brønnkomité som ledes av en dame fra nabolandsbyen.

Følgende hendelser understreker det gode forhold og samhørigheten mellom barnebyen og naboene i landsbyen i Ngabu:

  • Barnebyen var vertskap for et møte sentrale helsemyndigheter gjennomførte for å skape oppmerksomhet rundt forebygging av kolera.
  • SOS-mødrene deltar på møter som blir sammenkalt av de tradisjonelle lederne. For eksempel deltok de for noe tid siden i en landsbydugnad for å utbedre et brønnhull.
  • Både barn og foreldre fra landsbyen og fra SOS-familiene besøker og hjelper hverandre når noen blir syke.
  • Familier fra barnebyen og fra landsbyen besøker hverandre og spiser sammen fra tid til annen.
  • Møter etter gudstjenestene blir avholdt i barnebyen når det er familier fra barnebyen som deltar i gudstjenesten

For tiden er det svært varmt i Ngabu. Familiene er nå travle med å beplante og dyrke sine åkrer.


Barna fra barnebyen deltar i lokalsamfunnet på lik
linje med andre barn, de har venner og omgang
med barn fra hele det lokale miljøet.
 

På en bryllupsseremoni i Ngabu er barna fra
SOS-familiene gjester på lik linje med øvrige.
Bryllupsfesten ble beskrevet som en av de
aller be
 

Jenter fra landsbyen henter vann i en brønn
tilhørende barnebyen, mens en av jentene fra en
SOS-familie venter på tur.


En bonde er opptatt med å luke i sin
maisåker. Både i og utenfor barnebyen
motiveres folk til å dyrke egne grønnsaker.


Utbredelsen av et skadeinsekt som spiser av avlingene har gjort at myndighetene har erklært
katastrofe i 20 av 28 distrikter i Malawi, Ngabu tilhører et av disse katastrofeområdene.