Det er høst, snart vinter og tid for ettertanke og refleksjoner.
Jeg minnes godt vennskap og gode opplevelser i året som om ikke så lenge, er over.
En av mine store opplevelser i dette året, og som jeg har lyst til å dele med mine medsøsken, er den fantastiske Pilegrimsvandringen som jeg på forsommeren tok sammen med 30 øvrige søstre og brødre fra Rebekka og Odd Fellow logene i Bergen og Stord.

Bakgrunnen for turen var at jeg denne gangen, hadde lyst til å foreta en litt mer aktiv reise enn tidligere år.
Samtidig er jeg opptatt av at de fellesturer som jeg planlegger, skal ha et etisk og verdiskapende inntrykk og formål.
Tidligere har vi vært på tur både til Tyskland (Elisabeth av Thüringen), Sverige (Den hellige Birgitta), Selje (Sct. Sunniva), vi har besøkt Kinn og overvært Kinnaspelet og vi har vært i Italia og gått i Franz av Assisis fotspor. I 2016 var vi også så heldige å få være med vår storredaktør Kjell Henrik til England og gå i Ordenens fotspor.
De to siste turene våre har vi også «utvidet» slik at vi har invitert med våre bedre halvdeler. Noe som er blitt meget godt tatt imot.
Men, denne gangen ble jeg anbefalt av min søster Berit M- Andersen som er tidligere domprost i Stavanger, og som jeg har brukt som «åndelig» veileder på flere av våre turer, om å se en litt annen vei – vestover- og med blikk på vår Keltiske arv.
Valget falt da på Pilegrimsturen som går på grensen av Skottland og Northumberland og med start i Melrose som ligger ved Scottish Borders, der St. Cuthbert startet sitt religiøse livet i 650, og med øya Lindisfarne ved Northumberland Kysten, som det endelige målet
Selv inspirert av St. Cuthbert, ble denne turen noe langt mer enn en «vanlig» pilegrimsrute.

Så, for å få «skreddersydd» et opplegg slik jeg ønsket, tok jeg kontakt med min tidligere reiseguide fra Italia /Assisi turen, Sølvi Nordin- som er regionsansvarlig i Trondheim og ansatt i det Bergenskeide byrået Traveldesign AS, og ba henne om bistand og tilrettelegging.

Først litt om St. Cuthbert:
Cuthbert av Lindisfarne (født ca. 634, død 20. mars 687) var en angelsaksisk munk og biskop fra Northumbria i dagens England. Han ble etter sin død regnet som helgen
St. Cutbert levde i perioden, ca. 635–687, var først munk, derpå eneboer på en øy utenfor Nord-Englands østkyst, fra 685 biskop av Lindisfarne, hvor han i sin korte bispetid arbeidet for utbredelse av kristendommen. Han er begravet i katedralen i Durham. Cuthbert er også regnet for å være sjøfolkenes skytshelgen.

Cuthbert skal ha vært fra en velstående familie i Lauderdale, Northumbria. Fra irsk side har det mange ganger vært hevdet at han var fra Irland, men dette er det ingen støtte for i kildene, og navnet er saksisk og ikke keltisk.

​Lindisfarne (også kalt Holy Island) er en tidevanns øy rett utenfor kysten av Northumberland. Her er kun fastlandsforbindelse ved lavvann. Tidevannsforskjellen er på opptil 6 meter. Her går vi barbeint over havbunnen ca. 4 km.
Store deler av Lindisfarne er fredet som naturreservat. Her er ca. 160 fastboende, men hele 650.000 besøkende i året. Klosteret her ble grunnlagt av St. Aidan i ca. 635. Det ble base for kristningen av det nordlige England. Northumberlands skytsengel, St. Cuthbert, var abbed i klosteret.

På 700 tallet produserte munkene her illuminerte manuskripter. Det mest kjente av disse, Lindisfarneevangeliene, er en illustrert utgave av de fire evangeliene. Senere ble dette oversatt av en munk til gammeIengelsk og dette er i dag en av de tidligste engelske utgaver av evangeliene. Illustrasjonene er i keltisk stil og boken finnes i dag i British Library i London.

I 793 ble munkene ved klosteret på Lindisfarne angrepet av vikinger. Dette markerte starten på Vikingtiden over hele Europa. Vikingene stjal bl.a. innbindingen til Lindisfarne-evangeliene, som var i edelt metall. Etter angrepet flyktet munkene. De tok med relikviene til St. Cuthbert, som nå ligger i Durham-katedralen. Klosteret ble gjenopprettet i normannisk tid og var i drift inntil det ble oppløst av Henrik VIII i 1536. Ruinene forvaltes i dag av English Heritage.

Og så startet «eventyret»
5 dagers vandring av ruten St. Cuthberts way – en pilegrimsled som, endte opp på tidevannsøya Lindisfarne helt nord-øst i England – og med påfølgende 1,5 dag på Lindisfarne.
Åpne landskap, milevis med hekker, skoger, åker, fjelloverganger, sauer, gress, gjørme, sjø og sand. Flotte dager med masse inntrykk.

Dag 1.
Fly fra Bergen tidlig på morningen kl. 06.30 via Amsterdam og med ankomst Newcastle kl. 10.10. Reisen var som nevnt bestilt gjennom Traveldesign v/Sølvi Nordin, som igjen hadde engasjert Walkingsupport v/lokal guide John Handerson. De møtte oss begge på flyplassen før vi ble transportert til Melrose.

Guidet tur i Melrose Abbey:
Melrose Abbey ble grunnlagt av cistercianermunker i 1136 på oppfordring fra Kong David I av Skottland. Klosteret ble konstruert i gotisk stil form av et Sankt Johannes-kors. Det meste av klosteret ligger nå i ruiner, men her er et museum for besøkende. Flere skotske konger og adelsmenn er begravet i dette klosteret. I tillegg til det balsamerte hjertet, innkapslet i bly, til Kong Robert I av Skottland.

Deretter Innkvartering på:
DRYBURGH ABBEY i St. Boswells. Melrose
Et hyggelig 3-stjerners countryhouse med beliggenhet like ved River Tweed, 5 min. unna St. Boswells. hvor vi litt senere på kvelden ble traktert med nydelig middag

Dag 2

SØNDAG 11. JUNI 2017:
Vi våknet til en litt lett overskyet dag og håpet at været ville «stå oss bi». Men, den gang ei-
Kl. 09:30: Buss og guide hentet oss på hotellet.
Transport til Old Melrose, hvor vi startet selve vandringens 1.etappe fra: Old Melrose–Dryburgh Abbey -St. Boswells, en distanse på ca. 7.5 miles/12 km.
St. Boswelles er for øvrig en liten, koselig landsby i Scottish Borders, og mest kjent for å være en del av ruten på St. Cuthbert’ s Way til the Holy Island of Lindisfarne.
Deretter ble vi hentet av bussen i St. Boswells, og transport til Jedburgh Abbey.
Et augustiner kloster som ble grunnlagt allerede i det 12. århundre. I dag er dette en av Skottlands mest spektakulære historiske ruiner.

Dag 3
-utsjekk og igjen henting av buss og transportert til Cessford Castle, et slott/borg som ble bygget i 1450 av Andrew Ker, stamfar til hertugene av Roxburghe. Det ble sist bebodd i 1650.
Deretter ble vi kjørt til Morebattle hvor dagens etappe skulle starte:
 Morebattle –over Wideopen Hill –til Kirk Yetholm, en distanse på ca. 5,6 miles /ca. 10,5 km.

Dag 4
Etter frokost ble vi transport til Kirk Yetholm.
Denne lille landsbyen var i århundrer hovedkvarteret til landets romanifolk/sigøynere.
Siste sigøynerkonge ble kronet her i 1898.
Dagen var «todelt» med første vandring: fra Kirk Yetholm –Hethpool, en distanse på 6 miles/9,6 km.
Buss tilbake til Wooler for dem som ville dette –eller alternativt: For oss øvrige –
Som vandret tilbake til Wooler. En distanse: 7 miles/11,2 km

Dag 5
– utsjekk og transport til Holburn Grange, nær Belford
Så 2 km vandring til St. Cuthberts Cave.
Som lokale kaller denne hulen i sandstein for Cuddy’s Cave/Cove. Noe som henviser til munken Saint Cuthbert som bodde her på 700 tallet. Hulen var et av stedene munkene fant ly når de var på pilgrimsferd.
Deretter, for de som var spreke nok, etappen: St. Cuthbergs Cave –Holy Island og med distanse: 10,5 miles/17 km
En grotte der det er sagt at St. Cuthberts selv aldri var her, men kun legemet hans da han ble fraktet til Durham 2-300 år etter hans død. Rett etter grotta kom vi til en liten høyde der vi skuet utover så langt øyet kunne se. Vi så både havet og målet langt i det fjerne; Lindisfarne.
Vi gikk over åpne sletter og inn i skog og fant en utrolig idyllisk lunsjplass under noen trær på gresset med utsikt utover! Videre gikk vi langs milevis med hekker (som det forresten er veldig mye av) og kom til slutt ut til sjøen, hvor vi skulle vandre ca. 4 km over til det endelige målet.
Øyen Lindisfarne hvor der kun er fastlandsforbindelse ved lavvann. Så guiden var veldig opptatt av at vi holdt farten slik at vi rakk å komme oss over før tidevannet kom.
Tidevannsforskjellen er på opptil 6 meter
Noen tok av seg både strømper og sko – slik man egentlig skulle- og andre ikke.
Gjørmet var det og vi måtte passe nøye på å følge den «merkete» veien. Gjorde man ikke det, var det lett å gli og dette ned i gjørmen og sølen.

Dag 6
Frokost på hotellet. Deretter en liten vandring rundt på Holy Island en distanse: ca. 3 miles/5 km.
Og, litt utpå dagen så retur med buss til flyplassen i Newcastle hvor vi hadde avreise kl. 17.30.
En fantastisk tur som jeg kan anbefale på det varmeste.
Har du behov for å få vite mer, så ta kontakt enten med undertegnede, eller med vår fantastiske reiseoperatør i Traveldesign AS, Sølvi Nordin - solvi@traveldesign.no –

GAMMEL IRSK VELSIGNELSE:
Må lysets velsignelse falde på dig
Ydre såvel som indre lys
Må velsignelsens sollys skinne på dig
Og varme dit hjerte
Indtil det gløder som en stærk ild
Og mennesker omkring dig kan finde varme
– fremmede såvel som venner

Og må lyset
Skinne fra dine øjne
Som et lys, der er tændt
I et vindue i et hjem
Mens det indbyder den vandrende til at komme ind
– ud af stormen