De tre Eks Hovedpatriarkene, Arild Persson, Randulf Meyer og Kjell-Henrik Hendrichs, holdt en «performance» hvor perspektivene fra 1827, 1919 og 2005 ble trukket frem, analysert og tatt med inn i nåtid og fremtid. Over 90 patriarker fra nær og fjern var til stede ved begivenheten.

Nå skulle ikke denne leiren ha fått navnet Norge som den faktisk fikk, men Harald Haarfagre. Men i 1919 skjedde dannelser av loger så raskt at navnet Harald Haarfagre ble fanget opp av en Haugesundsloge før leiren fikk kapret navnet. Dermed ble navnet Leir nr. 1 Norge. Navnet på vårt fedreland kunne jo passe godt på den gang, den samlende leir.

Men det var ikke leir for leirens skyld man ville etablere en leir i Norge. Hensikten med å danne leiren var rent ut sagt alene det at man deretter skulle danne en norsk Storloge, hvilket også skjedde 7. august 1920. Opprettelsen av leir Norge ble et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv. Det forklarer mye av den senere historie.

Da leiren ble vedtatt opprettet, var det bare to patriarker i Norge. Den ene var Samuel Johnson som ble den første Stor Sire. Den andre var Gustav Eriksen, dansk av fødsel, som ble den første Hovedpatriark og den andre Stor Sire.

Fra 1919 til 1952 var leir nr. 1 Norge en vandreleir hvor embedsmennene reiste og holdt leirslagninger over hele landet.

Leir nr. 1 Norge har ord på seg for å ha framifrå underholdning på sitt julemøte, noe som også skjedde i dette møtet. Gro Elisabeth Sille og Rolf Olav Ringkjøb gav oss en musikalsk reise hvor fengende melodier fra det siste hundre året ble presentert med innlevelse. Svært mange kjente igjen mye av denne musikken og fikk sikkert «et stevnemøte med glemte år og minner».

Hovedretten etter denne leirslagningen var okse, noe som passer til et måltid ved leirbålet. Oksen ble riktignok hverken slaktet, partert eller grillet ved leirbålet, men smakte uansett utmerket dandert med blåmuggost som stimulerte smaksløkene på en flott måte. Kjøkkensjef René er absolutt å stole på når det skal lages festmat. Denne gang ble det også matchende forrett og bløtkake til slutt. Dagens patriarker har ingen grunn til næringssorg slik deres forfedre ofte hadde på vandringen i Paran.

Det var også stint med gjestende Hovedpatriarker fra henholdsvis Vestfold med Kjell Aas, fra Buskerud med Atle Wøllo, fra Østerlen med Steinar Johansen og Smaalenene med Åge Wikstøl. De hadde også med seg et sett av patriarker Embedsmenn som både æret denne leirslagningen, og også fikk med seg en usedvanlig opplevelse. Andre leire, ikke minst leir nr. 12 Akershus stilte mannsterkt opp.

1 HM Bjørn Bøttger ledet patriarkmåltidet med stø hånd, selv om en del tidsplanlegning sprakk. Slike sprekker oppstår vel nesten uunngåelig når nærmere hundre mennesker skal føres fra sted til sted, bedrikkes, underholdes og bespises.

Patriarkenes sangglede er ikke til å ta feil av.

Jeg vil gjette på at samtlige patriarker gikk hjem vel vitende om at de tilhører en Orden med minst to rituelle universer. Og de vil videre oppleve i sitt indre at leiruniverset fikk de både beskrevet og opplevde i denne historiske leirslagningen. Hovedpatriark Runar Pettersen og hans mange aktive og effektive embedsmenn kan se tilbake på en meningsfull og spennende feiring av leirslagning nr 1.000.

 

1 HM Bjørn Bøttger ledet patriarkmåltidet med stø hånd, selv om en del tidsplanlegning sprakk
 

Patriarkenes sangglede er ikke til å ta feil av

Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs
Foto: Jan Arne Flattun