DSS Jon Erik Holm, Eigil Lynggholm og OM Johnny N.
Pedersen

Den rituelle delen av den høytidelige seremonien ble ledet av DSS Jon Erik Holm med bistand av fungerende storembedsmenn.

Etter møtet i logesalen, samlet brødrene seg ved pent pyntede bord i festsalen. Før maten ble servert – viltgryte m/tilbehør – innledet Odd Fellow-koret i Moss med å synge tre sanger til ære for jubilanten, til glede både for han og de øvrige tilstedværende.

Den smakfulle viltgryten ble deretter inntatt, samtidig med at praten gikk løst og ledig brødre i mellom ved alle bordene.

Første taler etter avsluttet måltid var DSS Jon Erik Holm. Han fremholdt blant annet at dette  var et stort og sjeldent jubileum, og han la vekt på at veteraner – av alle grader – viste hvor trofaste Ordensmedlemmer var mot sin loge og Ordenen, Han la til at veteraner kunne sies å være grunnfjellet i Ordenen.

DSS snakket mye om den store betydning Ordenen nå legger i begrepet «Toleranse», og at dette må tillegges stor vekt.  Han avsluttet med å overrekke jubilanten en gave fra DR 7.

Bror OM Johnny Normann Pedersen var neste taler. Han roste jubilanten for det praktiske arbeidet han hadde nedlagt i og for logen, og pekte på at han nå var medlem av en meget eksklusiv klubb. Han overrakte jubilanten en oppmerksomhet fra logen.

Storrepresentant Eivind Hansen fra loge nr. 138 Christian Frederik gratulerte, minnet om at jubilanten og han hadde begynt i loge Folden samme år, og overrakte gave fra sin nåværende loge. Eks OM Hans Krugerud roste også jubilanten for hans arbeide i logen, og Storrepresentant Kjell Olav Martinsen holdt deretter en følelsesladet tale hvor han framhevet alle de gode egenskaper jubilanten hadde, så som hans praktiske egenskaper, han var omtenksom, en entertainer, og ikke minst – han hadde en utpreget rettferdighetssans.

Jubilanten åpnet sin tale med å si «Dette har jeg ventet på i 60 år». Bror Eigil Lyngholm ble innviet i Ordenen 24.11.1955 som medlem i loge nr. 18 Varna.

 I 1990 meldte han overgang til nåværende loge.

 Han takket DSS med sine hjelpere for en fin og flott seremoni inne i logesalen, takket for gaver og gode ord, og for hele arrangementet. Han avsluttet sin tale med å deklamere «Veteranhilsen»,  skrevet av hans fadder Bjarne Runhovde.:

Jeg gikk til innvielsen fylt av tvil, og opprør mot det som ventet.
Jeg tror jeg tok med meg et lite smil den første gang jeg ble hentet.
Men smilet var slett ikke sikkert og fast, jeg følte meg snart i et hav
hvor frådende bølger i voldsomme kast vasket tvilen og smilet mitt av.

Hva tenker man på i en sådan stund?
Jeg husker jeg tenkte: Nå går jeg på grunn!
Tanker, idealer som lyste i mitt sind,
men siden dunstet bort som støv for vær og vind.
Nå sprengte de seg fram og lyste klart igjen,
og spurte meg brutalt: Du har visst glemt, min venn?

Ja, de var så godt som glemt, i sjelens mørke irrgang gjemt.
Men nå kom de fram. Da fødtes et håp!
Jeg følte at her var det krefter i gjerde, og sammen med brødre
jeg håpet å bære pliktene ved min dåp.

Nå takker jeg for alt jeg fikk i disse saler fra første stund jeg kom her inn.
Fra mørket gikk jeg fram til lys i dunkle ritualer
som skapte fred og glede i mitt sinn.
Med ydmyk takk i sinn og sjel:
Jeg mottar min veteranjuvel.

Avslutningsvis rundet viseverten – UM Ronny Kristoffersen – av et trivelig taffel og takket på alles vegne for et godt måltid og utmerket service fra og av Privatnevnda. (SH)