Målet var Munkeby kloster i Levanger. De fleste var søstre som trofast møter opp om formiddagen på det månedlige Mandagstreffet, men flere yngre søstre var også med for å få kunnskap om det gamle og det nye klosteret.

I klosterruinene ble vi møtt av en lokalhistoriker som fortalte oss om klosterets historie. Kilder bekrefter at klosteret må ha vært etablert før 1180 av Cistercienserne, men det tyder på at det ble nedlagt etter bare noen tiår, og at klosterets eiendommer ble overført til det nye klosteret på Tautra. Kirken ble opprettholdt som kapell. Cistercienserne var kjent for sitt gode håndverk, noe bygningsrestene fremdeles viser.

Etter en interessant orientering gikk turen til Munkeby nye kloster, 1,5 km unna. I bussen fikk vi høre om Munkebygrenda i fortid og nåtid, fortalt av en av de innfødte.

Det nye klosteret stod ferdig i 2009, og fire franske cisterciensermunker flyttet inn.  Det er lite, men det var plass nok til alle Dagmar‒søstrene i kirkerommet. For øvrig er det planer om utvidelse. En av munkene fortalte oss om klosteret i en historisk sammenheng og om dagliglivet der. Inntekter får de gjennom osteproduksjon. Melk tar de fra to nabogårder, og beitelandskapet der gjør osten ekstra god, sa han. Omsetningen blant dagens gjester var stor!

Siste stopp var Munkeby Herberge som ligger ved pilegrimsleden og som tilbyr overnatting til pilegrimer. Vi fikk servert gryterett og ostekake i gårdskaféen ‒ en hyggelig avslutning på et interessant besøk med mye kunnskap om ei grend og dens historie i ei bygd vi vanligvis kjører forbi.


Noen av søstrene i
klosterruinene

Anne Margrete og Marit foran
det nye klosteret

En hyggelig munk gir oss
orientering (Kirsten og Gunn).

Lissi, Inger Johanne og
Rannveig har kjøpt ost.

Ved bordet på Munkeby
gårdskafé (Ruth Petersen, 95
år, til høyre).

Jorid og Elfrid i hyggelig
passiar.