Siste Dag i DC

Med siste dag og fult opplegg var dagen «bittersweet», med mye klemmer og bilder gjorde vi alle dagen til det beste vi klarte. Dagen startet med en rundtur på Arlington Cemetery, hvor stemningen var til å ta og føle på. Det gjorde det enda mer spesielt når det begynte å duskregne mens vi gikk der mellom de lange gatene med graver. Flere av de amerikanske delegatene fortalte om alle i deres familier som var i militæret eller som var begravet der.

Med den spesielle følelsen av patriotskap til et annet land, og stoltheten for vårt eget fikk vi både se tusenvis av graver til stolte og modige soldatene, samt JFK sitt siste hvilested. På hele gravstedet er det hele tiden militærvakter som går rundt. Vi fikk se vaktskiftet og noen av oss fikk også hilse på en av vaktene som var ferdig på vakt og skulle hjem til Kentucky.

Etter det spesielle oppholdet på Arlington, reiste vi videre til Pentagon, hvor cirka halve bussen gikk for å se på Pentagon Memorial fra 9/11. Dem som reiste bort til minnemerket hadde tårer i øynene og et helt annet humør når de kom tilbake. Det var en av de Amerikanske guttene som tok et bilde der han ikke skulle, så en vakt kom bort til han og skremte vannet av han. Dette fikk vi andre en god latter av!

Vår siste dag i Washington DC avsluttet vi med Marting Luther King Jr. Memorial, før vi reiste til en loge for å spise middag. På Marting Luther King Jr. var det flotte foto muligheter og det ble knipset mange, mange bilder.


Courtney, Brook, Renate, Alyssa, Sylvia, Tess og Kadee
tar et typisk turist bilde med ryggen til Martin Luther King
Jr. og nyter utsikten utorver vannet foran Jefferson
Memorial.

I løpet av disse dagene har det skapt seg flere gjenger og sterke vennskapsbånd. En av gjengene er «fauth» gjengen. Dette er et ord som kom til verden når jeg prøvde å lære amerikanske Brook et norsk ord.

Etter en lang, lang, lang kjøretur (som bare skulle ta 45 minutter) kom vi fram til Losjen vi skulle spise middag på. Den orginale planen var at vi skulle spise middag med Rød gruppe, men innen vi kom til losjen hadde de kommet tilbake til hotellet. Alle oss norske var hoppende glade for å få taco til middag. Taco = grønnsaker og salat. Selv om denne turen har vært kjempe flott, full av minner og nye venner fra verden er det én ting vi alle norske og de fleste skandinaviere er enige om, vi savner vårt eget kosthold. Når vi så tacoen og salaten var det nesten verdt en tåre eller to. Nå er det kjempetrist å tenke på at vi kanskje aldri får møte disse menneskene igjen, men det skal bli utrolig godt å komme hjem til egne senger, eget bad og vårt gode norske kosthold! Vi savner alle et mørkt knekkebrød og en osteskive. Etter to uker i USA er vi klare for å reise hjem, men vi ønsker oss alle tilbake engang.

- Renate Tjelta

 

Vårt møte med Washington D.C
8. Juli 

Klokken 5am i morges våknet et titalls trøtte ungdommer til nok et eventyr i USA, denne gangen i Washington D.C. Det første som møtte oss etter en kort busstur inn til sentrum var den fantastisk fine US Capitol bygningen og en vegg av varmegrader. Med en hel by dekket av lysreflekterende marmor blir det fort varmt, men heldigvis for oss hadde vi utstyrt oss med solkrem og lette klær. Vi ble guidet rundt i the Capitol og ble tatt med rundt i så store, fine rom at en skulle tro det var en keisers palass. Etter vel en time med måpende ansikter og øyner i taket ble vi tatt med videre rundt i Supreme Court Building og Library of Congress, og i likhet med the Capitol var det helt fantastiske bygninger. Etter dette var det tid for mat, og vi fikk spise i Ronald Reagan building.

Etter lunsj dro vi for å hilse på Obama i det hvite hus, men måtte nøye oss med et glimt av vakten hans som gikk runden sin på toppen av taket, og som vi antok holdt utkikk etter mulige angrep fra verdensrommet. Det neste som sto på planen var valgfritt besøk på museum, der noen valgte å gå på The Art Museum og andre på Air and Space museum, og sistnevnte var like fantastisk som antatt! Jeg, Sofie, Ingrid, Marie og Sivert gikk også på et lysshow inne på museumet, og fikk bakoversveis av hvor sinnsykt bra det var lagd! Hele taket var en enorm kuppel lagd som lerret for lysshowet, der vi følte vi svevde i verdensrommet blandt stjerner og planeter, galakser og atomer.

Solen begynte nå å gå ned og varmen utendørs ble enklere å fungere i, så vi tok føttene fatt og gikk til Lincoln, Vietnam memorials, og så stedet store menn som Martin Luther King Jr. Og Forrest Gump har vært. Vi tok mange fine bilder før vi fortsatte mot memorial-delen, der smilene våre ble byttet ut med en alvorlig og mutt stemning. Et hundretalls amerikanske flagg, brev og lys for menneskene som døde under krigen i Vietnam, og titusentalls navn på de falne gjorde sterke intrykk, noe også WW2-memorialen litt lengre bort gjorde. Straks etter dette fikk vi advarsel om thunderstorm og hoppet på bussen tilbake til hotellet.

Noen pizzastykker senere ligger vi nå klare for en god natts søvn, og føler oss heldige som får sove helt til 6am i morgen, - til en siste dag i USA før vi pakker våre hypotetiske kofferter og setter kurs hjem.

- Ine Kristine H. Lading, Brønnøysund

 

Siste dag i Canada

I dag hadde vi dessverre vår siste dag i Ottawa, Canada, noe jeg personlig synes er veldig trist ettersom jeg liker denne byen så godt. Før vi dro tilbake til statene så var vi å besøkte det tur-guiden kalte "Canadas hvite hus", og ifølge hans mening så var det mye kulere fordi vi fikk lov til å dra helt bort til huset og ta på det.

Resten av dagen brukte vi til å reise.

Svanhild

 

07.07.2014 

I dag hadde vi igjen tidlig frokost, oppmøte 06.00 presis! Etter en halvtimes tid startet vi bussturen mot Baltimore, "Hairspray" sin hjemby! Jeg brukte turen til å lese, sove og snakke med dem som satt i nærheten av meg. Man lærer så utrolig mye om amerikansk kultur ved å omgås disse menneskene, og får i tillegg sett Norge fra en utlendings perspektiv. Emner jeg og en kjempesympatisk gutt fra North Dakota var innom, var fra ulike skolesystemer og familie, til Native Americans, tidligere assimilering av samer og omreisende i Norge og amerikansk invasjon i Midtøsten!

Framme i Baltimore fikk vi servert lunch på en lokal lodge. Jeg fikk spesialtilpasset eggesalat, menneskene her er så hensynsfulle! Videre reiste vi til et fort, hvor britene i 1814 invaderte Baltimore. Inntrengerne måtte imidlertid overgi seg, og det amerikanske seiersflagget ble heist, noe som igjen inspirerte Francis Scott Key til å skrive dagens nasjonalsang.

Vi fikk treretters middag på atter en lodge litt senere på ettermiddagen. Først trodde vi det bare ble salat og fruktsalat, jeg reagerte ikke noe særlig, men noen amerikaneres ansikter var minneverdige: Dette var jo ikke skikkelig mat å bli mett av!

Siste stopp i dag var naturlig nok på hotellet for vi skal overnatte de siste nettene. Jeg og Sivert tok oss en forfriskende joggetur i nabolaget, selv om temperaturen og luftfuktigheten var høy. Etter en dag med lange busstimer er det deilig å røre litt på seg! Kvelden ble avsluttet med banan med peanøttsmør: Jammen blir vi ikke litt påvirket av våre amerikanske venner, alle som en!

Astrid Wik, lykkelig UNP-deltager som ikke vil at oppholdet skal ende!

 

 

4th of July

På selveste "4th of July" var patriotismen å føle på hos våre nye amerikanske venner, tross at bussen idag var på vei til Canada.

Vi besøkte Niagara Falls samt to lokale losjebygninger i løpet av en lang dag på motorveien.

Canada minner en smule om Norge. Om det er enhetbruken, naturen eller menneskene, merket man fort forskjellen når vi krysset grensen.

På et nydelig hotel i nærheten av Ottava forbereder vi atter en innholdsrik morgendag.

-Sivert
Svanhild

 

04.07.2014


Fra venstre: Renate, Sofie og Amalie

Dagen i dag startet tidlig, allerede halv seks. Den første timen gikk med til pakking, morgenstell og ti minutters venting på heisen. Ganske stressende ti minutter ettersom vi allerede var litt sent ute.. Når vi omsider kom oss til lobbyen, litt senere enn planlagt, var det bare å komme seg i bussen og reise avgårde.

Etter bare en times kjøring stoppet vi for å spise frokost, noe de fleste var glad for ettersom temperaturen i bussen var nærmere 10 grader og ingen klarte å sove. Vi endte opp med å tømme den lokale butikken for tepper og nakkeputer. Da vi var ferdighandlet var det ordentlig amerikansk frokost som sto øverst på listen, og hva er vel mer amerikansk enn pannekaker? Vi endte i hvertfall opp med hver sine store pannekakefat med både bacon og lønnesirup. Etter nesten en times frokost, var vi alle sammen stappmette og klar for å reise videre.

Marie Strande Nilsen

 

Speech Day!

Denne dagen sto det ikke mye på plakaten, en flott båttur til Ellis Island og Liberty Island med avsluttning med 9/11 Memorial. Dagen viste seg likevel å være ganske full.

Etter en søt frokost, gikk vi alle ut i bussene med gruppene våre og reiste til kaia for Liberty båtene. Med varmegradene godt i 20-gradene før klokka 10 ble dagen full av sol og varme. Vi var alle overlykkelige for hvert vindpust, på båten til øya lekte vi litt Titanic med våre nye venner og koste oss masse! Av Frihetsgudinnen selv ble det knipset mye, mange tok «selfis» med henne og kameraene ble ekstra aktive når vi fikk se NYC skyline.

Etter Frihetsgudinnen gikk turen til Ellis Island hvor vi fikk både lære om historien til tusenvis av mennesker og vi lærte også om vår egen varmegrense. Uten vind og skyer steg gradene fort og mesteparten av oss endte opp inne i Aircondition mens noen av oss fant skygge. På Ellis Island var det nesten 2 timer til å jobbe med talene våre. Personlig synes jeg det var for varmt til å arbeide med talen, men fikk nyte en frisk lemonade i skyggen av et tre.

Når vi kom tilbake til «fast landet» fikk vi se der tvilling tårnene hadde stått og fikk se minnemerket. Dette var både vemodig og spennende.

Innen vi kom tilbake til Affina hotell, begynte det å gå opp for alle at det var bare et par minutter til vi måtte holde talene våre. Personlig hadde jeg fortsatt ikke skrevet talen min, men hørte mye på det de andre øvde på.

Vi ble delt opp i seks grupper med A og B, mens gruppe A holdt talene sine begynte det å tordne og regne skikkelig, og vi fikk Flomvarsler, men vi fikk beskjed om at det ikke var noe å bry seg om siden vi var i 9-ende etasje og oppover.

Etter mange taler og endel venting fikk vi vår første salat middag! De fleste skandinavene var superglade for å se både kjøtt, salat og pasta på bordet, og ikke bare frityrstekt mat.

Alle var spente på hvem som kom til å gå videre, og hvem som kom til å vinne speech konkurransen.

Rett etter middag gikk Janet Bruce opp på scenen for å lese opp de 6 finalistene, som fikk en stund til å roe nervene og stelle seg. Vi gjorde oss klare for å holde talene våre en gang til. Fra Norge var vi to! Meg, Renate og Astrid! Astrid sin tale var fantastisk og virkelig tankevekkende, mens jeg fortsatt ikke hadde skrevet min, men tror det gikk ok :-) Det var veldig gøy for oss begge når mange kom opp og så at det var vi som burde vunnet. Men vinneren, Amber fortjente det virkelig!

Amber er jenten med oransje jakke, Astrid er jenten på siden og meg er jenta med grønt bånd. Dessverre fikk vi ikke skrevet ned navnene på de andre, men alle var virkelig flinke og fortjente sin plass i finalen!

Dessverre er dette siste dagen i NYC så alle avsluttet dagen med klemmer og farvell!

- Renate Tjelta

 

Tirsdag 1/7

Som dagen før startet tirsdagen med en FN-tale. Talene dagen før hadde vært sånn passe bra, men denne talen/foredraget var bare helt utrolig! Mannen visste hva han snakket om for å si det sånn (ikke at ikke de andre gjorde det), og han klarte å engasjere salen på en måte så vi virkelig skjønte og følte hva han snakket om. Han jobbet i ILO (International labor organization), og snakket om blant annet barnearbeid, human trafficing og barnesoldater.

Etter talen skulle vi få tid igjen til å skrive på talen vår, men bagasjen vår var ennå ikke kommet, så vi fra Norge, Finland og Danmark gjorde oss i stedet klare for å nødshoppe på Maycy's. Med sine 7 etasjer var Maycy's et ganske

uoversiktlig og stressende sted å shoppe, så for å rekke innom alt løp alle av gårde, hver til sitt. En ting vi har lagt merke til i USA, er at det er utrolig stor forskjell på servicen vi får på de forskjellige stedene. Maycy's var et av de stedene med absolutt dårligst service – spesielt så stresset vi var over å få shoppet inn alt i tide, var det ganske provoserende med ekspeditører som det virket som nesten prøvde å bruke så lang tid som mulig på alt. Men vi var uansett glade for å få handlet, for da vi kom tilbake til hotellet var det rett på med våre nye kjoler for å dra på Broadway. På veien bort kjørte bussen forbi FN bygninga som er under restaurasjon, og som vi derfor ikke fikk besøke til stor skuffelse for alle deltakerne.

Vi gikk innom for å spise på en restaurant, hvor vi ble servert friterte pickles (sylteagurk) til forrett, etterfulgt av mer fritert mat, både med og uten hamburgerbrød. Da alle var mette (og noen litt småkvalme), gikk vi videre til Broadway. På veien gikk vi gjennom Times Square, hvor vi alle følte at vi var midt i en film, med lysende skilt som dekket hver eneste bygning.

På Broadway skulle vi se oppsettet Newsies. Skuespillerne var helt fantastisk gode og profesjonelle, og da de to timene med musikal var over, var alle helt i skyene over hvor bra det hadde vært. Det var et av turens absolutt beste høydepunkt!

Ingrid Lovise Ruud

 

Mandag 30/6

Vår første dag i New York startet med at alle 200 deltakerne skulle ut og ta bilde foran posthuset. Ikke nok med at det var grytidlig om morgenen, men den glovarme og ikke minst fuktige lufta gjorde at å stå oppstilt og vente på at bildet skulle bli tatt var svimlende og nærmest uutholdelig.

Tilbake på hotellet, var det klart for å høre på taler om blant annet UNICEF og FNs arbeid med miljøproblemer, før vi fikk tid til å jobbe på vår egen tale.

Etter lunsj var tid for det alle hadde gledet seg til: shopping på Fifth Avenue! Vi fikk ikke mye tid, så med en gang bussen stoppet stakk alle av som maur til alle kanter. For min del ble det mye shopping på Zara, men da alle var samlet etterpå var det poser å se fra butikker som Sephora, Michael Kors, Forever 21 og mange flere. Siden vi enda ikke hadde fått bagasjen vår måtte vi inn og nødhandle undertøy på H&M, men det føltes litt bittert å måtte bruke av den dyrebare tiden vi hadde på en butikk vi har overalt i Norge…

Til middag dro vi til Fridays for å spise - veldig amerikansk, men også veldig godt så skrubbsultne som vi var. Med jetlagen vi fortsatt hadde hengende over oss, var vi norske sikre på at klokken var rundt elleve da vi var ferdige med å spise. Det tok vi grundig feil i – det var fortsatt god tid til å dra til Rockafella Center, men da vi sto på toppen av The Rock ble vi helt overveldet av den storslåtte utsikten som strakte seg til alle kanter. Her så vi alt fra sentral park til alle skyskraperne som strakte seg mot himmelen.

Da vi skulle hjem, studde hele gjengen seg in på subwayen for å komme seg tilbake til hotellet, hvor vi sovnet nesten før vi kom over dørterskelen.

Ingrid Lovise Ruud

 

Dag 2.

Vi våknet rundt 6-7 (hadde fått beskjed om å komme ned til frokost 6, noe som tydeligvis ikke stemte..) Men hvert fall, vi dro ned til frokost og fikk servert amerikanske retter. Altså det var mye sukker på menyen, men det var godt. Vi dro etter frokosten til Philadelphia for å besøke forskjellige museer. Det første muset vi dro på viste oss en film om hvordan USA ble dannet og om hvor grunnloven ble skrevet og hva som var hoved punktene i grunnloven. Vi dro også for å se ”the liberty bell” som var en stor og gammel klokke. Vi gikk inn i en kirke hvor en av de som jobbet der fortalte om historien til Kriken og forklarte arkitekturen. Vi fikk også sett huset til hun som laget det amerikanske flagget.

Selv om turen i Philadelphia var spennende, var det veldig deilig og sette seg på en buss med aircondition og sove de to timene det tok for å kjøre til New York. For oss som hadde fløyet langt hadde ”jetlaggen” slått hardt inn, så flere av oss sov hele turen. Heldigvis våknet vi i tide til å se New York på avstand i det vi nærmet oss.

Sofie Færøvig

 

28.06.2014

Dagen i dag startet tidlig, nærmere bestemt klokken kvart over fire. Jeg må imidlertid ta på meg noe av ”skylda” for akkurat dette: Sjansen til å nyte en rolig hotellfrokost, med muligheten til å smake seg gjennom det Thon Hotell Gardemoen hadde å by på, kunne ikke gå fra meg…

At de første morgentimene på hotellet hadde vært så fredfulle, gjorde at kontrasten til den vrimlende flyplassen ble desto større. Vi var åpenbart ikke de eneste i morges som skulle reise fra Gardemoen, noe vi fikk kjenne på kroppen gjennom lange, og til tider saktegående, køer. Allikevel, sammen med de andre deltagerne gikk tiden raskt, og det var utrolig hvor godt praten gikk etter bare en liten stund sammen! Ikke desto mindre tikket klokken ubønnhørlig av sted, og med noen som underveis ble ”forlatt” i både Tax Free og visumkontroll, tror jeg alle var temmelig lettet da samtlige kunne sette seg ned på flybussen, med plassen på Londonflyet sikret.

Framme på Heathrow var vi gjennom ytterlige sikkerhetskontroller, før vi ble ”sluppet fri” for to timer. Tid for mat! Igjen ble jeg minnet på hvor fantastisk Storbritannia er i forhold til Norge når det kommer til vegetariske mattilbud, og resultatet? Butternut-squash-suppe og falafelwraps! Ikke helt det samme som hva den lokale Narvesen kiosken kunne ha disket opp med, akkurat…

Etter endt pause ble alle fra den norske gruppa samlet, og vi reiste sammen til gaten hvor neste fly skulle ta av. Å komme seg i til boardingen i tide var heldigvis ikke noe problem denne gangen, og vi kunne sette oss inn i flyet med en behagelig hjerterytme. Jeg tilbragte de drøyt 8 timene på å fullføre en bok, ”1984” av George Orwell, og i tillegg til å se to filmer. Med regelmessige avbrekk, mat og underholdning ble en tur jeg i forkant hadde tenkt ville bli veldig drøy, mye kortere og mer behagelig enn jeg hadde forestilt meg.

Ca. klokken fire lokal tid var vi framme i Philadelphia, og yre etter å ha ankommet Statene, ante vi fred og ingen fare hva angikk det som skulle vise seg å ha skjedd. Tidligere hadde vi tullet med at USA-reisen vår hadde visse ”realityserietendenser” ettersom vi holdt på å miste noen deltagere i Oslo, og vi hadde spøkt med at kanskje en av oss heller ikke fikk bagasjen sin. Vi hadde imidlertid ikke forestilt oss muligheten for at samtlige skulle ha fått bagasjen sin feilsendt, noe som viste seg å være tilfellet: Mens vi var i Philadelphia, var alt utenom håndbagasjen i Istanbul…

Noen ”Lost-luggage”-skjemaer senere, kom vi oss endelig ut under amerikansk himmel: Her var det 15 grader varmere enn hjemme, og blå himmel! Vi tok en buss sammen med både finner, svensker, dansker og amerikanere til hotellet hvor vi skulle bo for natten. Her ble vi innført for noen grunnleggende regler for turen, før vi spiste middag på dineren vegg-i-vegg med hotellet . Følelsen av å leve i en film ble ikke mindre forsterket av det typisk amerikanske spisestedet med ”burgers and milkshakes” i hopetall… I mangel på nødvendigheter som ekstra undertøy, tannbørste og sommerklær, ble vi uten bagasje eskortert til Wall Mart. Her fikk vi skaffet oss det vi umiddelbart trenger for de neste dagene, mens vi krysser fingrene for at bagasjen vil ankomme New York så fort som mulig.

I skrivende stund sitter jeg på rommet som jeg deler med tre andre jenter, alle av dem amerikanske. De er fra ulike deler av USA, og alle virker kjempehyggelige og utadvendte! Å bli bedre kjent med dem og de andre deltagerne er noe jeg gleder meg veldig mye til, og at jeg i tillegg får snakket masse engelsk, er jo heller ikke feil! I morgen er det klart for omvisning i Philadelphia, før vi reiser videre til ”the Melting Pot”: New York! Jeg kan ikke vente…

-Astrid Wik Hallaråker

PS: Vi har tatt flere gruppebilder som gjerne skulle ha vært med og pyntet opp dette innlegget, men ettersom overføringskabelen til kameraet mitt sannsynligvis befinner seg i Tyrkia, må dette dessverre settes på vent… Kanskje jeg kan snike dem med i et senere innlegg, når alt er på plass her i USA?