Formålet med dette symposiet var: "Ledelse i en verdibærende Orden".

Han poengterte at vi skulle ta vare på vår historie og styrke Ordenens ledelsesfilosofi bygd på Ordenens verdigrunnlag. Etter Bergensk tradisjon ble Bergenssangen sunget stående, før symposiet ble formelt åpnet.

Organist Rolf Årdal fremførte så to stykker på orgel (E. Grieg / Ole Bull) 


Stor Sire/Preses Morten
Buan
 

Eks Storrepresentant
Hans Henrik Tøsdal
Fungerte som møteleder
og toastmaster under
symposiet 

Alle tilreisende søstre, brødre og ledsagere ble
innlosjert på Thon Hotel Brygge. Der ble de
ønsket velkommen av tre blide søstre: fra
venstre DSS Grethe E. Isdahl, OM Reidun
Lillebø Hansen og til høyre Stor Vakt Eva
Strandenes

Stor Sire Morten Buan presenterte dagens første foredragsholder, Advokat Geir Lippestad:

Toleransens ytterpunkter


Geir Lippestad holdt et personlig og direkte foredrag om viktige verdivalg og dilemmaer

Advokat Lippestad ville gjennom sitt foredrag snakke om verdier. Han stilte også spørsmål om vi i dagens samfunn manglet en grunnleggende verdidebatt.
Den saken han hadde ført, knesatte en del viktige prinsipper om verdivalg for ham selv og de rundt ham.

Den 21. juli var han på vei tilbake til Oslo fra Sverige, etter en ferie sammen med familien. Ved midnatt satt han alene på dekk på familiens båt, og tenkte at endelig var livet slik han ønsket det.

Kriser og valg kommer plutselig og uventet, og man må ta noen raske valg. De valgene må ligge i ryggmargen.

De var nesten kommet inn til Aker brygge da de hørte et drønn fra byen. En telefon fra kontoret som ligger like ved regjeringsbygget, varslet han om det som hadde skjedd. De reiste hjem, og han begynte å ringe rundt til venner og kjente. Det var mange han kjente i regjeringskontorene. Så kom meldingen om Utøya, og en ny ringerunde. Han var bekymret for venners barn.

Kl. 06.30 ble han vekket av telefonen. En telefon på den tiden varsler aldri noe godt. Telefonen var fra politiet: Vi har arrestert …. Den pågrepne ønsker deg som forsvarer.

Han hadde en avgjørelse som måtte tas der og da. Med Benjamin Hermansen- saken friskt i minne, orket han ikke tanken på en slik sak til.

Han vekket kona, og fortalte om telefonen. «Dette kan ta 3 år av vårt liv». Han håpet på et svar som gjorde at han kunne si nei, men svaret var: »men Geir, hadde han vært skadet, vil vi ha behandlet ham på sykehuset».

Han gikk en tur og tenkte over alle gode grunner for å si nei: Alle avtaler som skulle endres, Advokatkontoret. Familien. Hvorfor er jeg advokat. Hvorfor forsvare et menneske som hadde gjort noe så forferdelig.

Kort tid senere var han på vei til Oslo mens han hele tiden tenkte på hvorfor han hadde blitt advokat og han tenkte på menneskeverd. «Jeg må se på ham som et menneske med menneskeverd. Setter vi grenser, hvor skal vi da sette grensen».

De 10 – 12 første timene med forklaring og bilder var den verste delen. Om kvelden bekreftet han overfor mediene at han tok saken. På 2 timer mottok han nå 2600 meldinger med trusler mot seg og hans familie. Tomater på vinduene, hakekors på veggene var det han og familien måtte leve med de første dagene.

Det ble en massiv diskusjon om verdigrunnlag. Rettssikkerheten er av våre viktigste prinsipper. Vi må være stolte av rettssikkerheten i Norge. Utenlandske journalister stilte spørsmål om siktedes dress, silke slips, hvorfor han ikke bar håndjern, hvorfor alle håndhilste på hverandre, hvorfor var det ikke plexiglass rundt tiltalte og hvorfor hoppet ingen over de små sperringene som var i rettssalen.

Når Lippestad hadde fått verdigrunnlaget på plass, så var det å begynne på det tekniske, det juridiske.

Gjennom det meget personlige foredraget, kom han hele tiden tilbake til menneskeverd.

Om 17 år vil vi være 1 million flere mennesker i Norge. Flyktninger, arbeidsinnvandring – menneskeverd må diskuteres like grundig som rettssikkerhet.

Han avsluttet med å si: «Funksjonshemninger er de a, b, c mennesker? Vi må se verdien av å være forskjellige. Noen barn er flinke, andre vil slite, men i familien er de alle like mye verdt.

Ledelse i verdibærende organisasjoner

Victor Normans foredrag hadde tittelen « Ledelse i verdibærende organisasjoner»
Han begynte med å stille spørsmålet: «Hva er en verdibærende organisasjon?»
Definisjonen er: Organisasjon som har å forvalte og utvikle verdigrunnlag.
Han listet så opp en del eksempler:

  1. Organisasjon som har å forvalte, utvikle verdigrunnlag: eks trossamfunn
  2. Organisasjoner som på verdimessig grunnlag driver ideelt arbeid: eks Røde Kors, Frelsesarmeen (også A)
  3. Organisasjoner som må være verdiforankret for å gjøre jobben sin: eks sykehus og universiteter

Stiller vi spørsmålet «Trenger vi dem?», så ser vi at de utgjør en stor del av samfunnet.

Han kom så inn på markedsøkonomi, og brukte som eksempel en baker.
Bakeren er opptatt av å tjene penger.
Han kan bake gode brød, men uten moral, tjene penger.
Men har han dårlige brød, dårlig hygiene så vil han selv med lav pris, selge lite.
Det meste av samfunnet fungerer på den måten. Vi kan komme langt med egennytte. Produksjonen har økt med egennytte. Det at vi gjør vår jobb er også egennytte.
Stiller vi nå spørsmålet: «Trenger vi dem?», må svaret bli at selv egennyttige aktører må begrenses av normer og holdninger.

Han kom så inn på tre typer markedsøkonomi:

  1. Vårt system med normer og regler
  2. Eks Sicilia med fl. Hvor det selges beskyttelse
  3. Latin-Amerika som fungerer for noen, men andre blir fattige.

Markedsøkonomi med normer og regler kan også komme til kort. Det kan bli asymmetri mellom kjøper og selger.
Tidligere var det dugnad på mye av det som skulle løses i samfunnet. I dag har staten tatt over mye av «dugnaden». De verdibærende organisasjonene har startet opp, men det hele har blitt for stort og staten har tatt over. Verdiskapningen er på 40 milliarder, og dette er mer enn skipsfarten.
Samfunnet har forandret seg. Tidligere var det få med utdannelse. Samlebåndet skapte verdiene. Arbeiderne ble spesialisert på et lite arbeidsområde og ble en brikke frem til det ferdige produkt.
I dag har vi et samfunn med 40 % utdannede gjennom universiteter og høyskoler.
Norman stilte så spørsmålet: «Hva skal vi gjøre med denne kapitalen?»
Vi kan slippe akademikerne løs, men de må ha et verdigrunnlag.

  • Ledere må være villig til å lede ikke kommandere.
  • Ledelsen kan ikke la seg kommandere av de ansatte
  • Ledelsen må kjenne virksomheten de skal lede
  • Jappetiden er over. Lederne må ha et sunt verdi grunnlag

Han advarte videre mot å prøve på modernisering, men heller gå på innholdet i verdigrunnlaget. Utgitt på en form som en ung kjenner seg igjen i.

Verdisynet til de som går inn i Ordenen, må møte Ordenens verdigrunnlag.

Fredag ble avsluttet på Fløien til en uformell, enkel men tradisjonsrik middag; Bergens fiskesuppe.


Før middagen på Fløien ble vi underholdt av Odd Fellow Koret i Bergen.
Fløien viste seg fra sin beste side i vakkert høstvær da søstre og brødre benket seg rundt bordene.

Lørdag 31. august


DSS Grethe E. Isdahl

DSS Hans Johan Landås

Dagen startet med en musikkvideo om Bergen av Lothar Lindtner og Rolf Berntsen, før DSS Grethe E. Isdahl og DSS Hans Johan Landås ga en kort orientering om Odd Fellow Ordenen i Bergen og omegn.
Alle deltagerne fikk ved ankomsten et lite hefte « Historikk Odd Fellow Loger og Rebekkaloger i Distrikt nr. 3. Eks DSS Åse Karin Eriksen hadde samlet historikken i folderen.
De to DSSer kunne videre opplyse at det var 538 søstre og 409 brødre i Distriktet.

Det var stor avskalling før og etter flytting av Ordenshuset til Krabbedalen. Det var forskjellige grunner som ble oppgitt av de som sluttet.
I dag er det praktisk talt ingen som slutter og det er meget positiv utvikling i Distriktet.
Ordenshuset kom på 32 millioner kroner (23 millioner som kjøpesum + 9 millioner i oppussing) 

 

Lederutvikling sett fra de unges ståsted

Rådsmedlem Rådsmedlemmene Anna Birgitte Bore og Njål Tengs Abrahamsen holdt foredrag over emnet:

Lederutfordringer i Odd Fellow Ordenen, sett fra en yngre søster og bror.
De presentert først noen faktatall: Vi har som mål å ha 1 % av befolkningen som medlemmer. Vi har knapt halvparten.
Brødrene går ned i antall medlemmer.
Søstrene går opp i antall medlemmer.
Utviklingen hos unge søstre/brødre:
Unge brødre går ned.
Unge søstre er stabilt. 

De utfordret oss så på dagens situasjon.
Vi har en Stor Sire som er visjonær, og arbeider med lederutvikling.
Til veteranene (1925 – 1944) som kjennetegnes av grundighet, lojalitet, hardt arbeid og respekt for erfaring:
Hvorfor går dere ikke ut å spør deres sønner, døtre, nieser og nevøer.
Se på fremtiden med nye briller.


Rådsmedlemmene Anna Birgitte Bore og Njål Tengs Abrahamsen sammen med fredagens foredragsholder Victor Norman

Baby-boomers (1945 – 1955) : Materialistiske , karriere.
Generasjon X (1960 – 1975) : Solidaritet, internasjonalisering, likhet, kompetanse, utpregede individualister, negativt syn på veteraner.
Nexters (1980 - ): internett, spill-kultur, flerkulturelle, reisende – utenlandske studier, savner voksne i sin nærhet.

De mente at CM burde være et valgembede.
Rekrutering må inn på møteplanen.
Vi har de eldres aften – hvorfor ikke en yngres aften.
Det er få som går inn på Facebook siden til Odd Fellow – vi må modernisere vår profil.
Det første inntrykket er meget viktig.
Vi må ha mer synlighet i samfunnet. SOS- barnebyer et godt eksempel.
Ta i mot gode råd fra profesjonelle.

Ledelsesutvikling må være sammen med andre ledere.
Dagens unge tror på en langsiktig utdannelse.
Bruker ny teknologi.
Anti-autoritære
Krever absolutt sannhet
Sterke individualister

De kom så inn på hvilke utfordringer vi har for fremtiden:
Klikkdannelse
Innflytelse
Lederutfordringer
Separate loger/leire
Forgubbing – snittalder 62 år 

Konservatisme – logesalen er flott , men behøver festsalen i nye hus ha et gammelt interiør?
Ettermøter
Nemndene:

Styrkelse og ekspansjon: - er det driv i medlemsutviklingen mellom gradene. La pedagogene ta seg av arbeidet. Nominasjonsnemnden – ser nemnden lenger frem. Er det de som er best egnet eller er det de som står for tur. Sosialnemden : God for UM. Foredragsholdere, underholdning mm
Privatnemnd

Walk det talk: Vi behøver ikke være venner med alle, men være vennlige mot alle.
Lederskole:?
Kapellan som valgt embede. Den etiske ledelse over til kapellan.
Kasserer har mindre og mindre å gjøre. Fjern kasserer.

Det var mange utfordringer i Rådsmedlemmene Anna Birgitte Bore og Njål Tengs Abrahamsens foredrag. Punkter til diskusjon både i loge/leire og Storlogen. Noen av punktene ble også tatt opp i gruppediskusjonene i etterkant. 


Preses Morten Buan holdt Akademiets tale

Stor Sire Morten Buan holdt Akademiets tale

Han startet med å takke Bergen for den mottakelse vi hadde fått, og at Bergen viste seg fra sin beste side på fredag.
Han sa at skulle vi komme styrket ut av den tid vi nå går inn i, så dreier det seg om ledelse. Hvis vi ikke kan fornye oss, kommer medlemstallet til å synke. Plukk med dere poenger fra symposiet og bring det videre ti deres loge og leir.
Vi skal lære at Vennskap, Kjærlighet og Sannhet er tidløse, men vi skal leve våre liv nå og i fremtiden. James Montgomery (1771 – 1854. Den første Odd Fellow vi kjenner navnet på. Engelsktalende verdens største salmedikter) Ble fengslet for sitt sosiale engasjement. Medmenneskelighet, solidaritet og sosialt engasjement fantes ikke I dette vokste Odd Fellow Ordenen frem. 

De første var visjonære ledere. Grip dagen, grip tiden – carpe diem, carpe tempus. Allerede i 1898 var den første arbeidsmiljølov på plass i Norge. Derfor utviklet Ordenen seg mot en etisk organisasjon og ikke en sosial. Ordenens begravelseskasse er det eneste vi har igjen – Memento Mori.
Sam Johnsen utviklet Rebekkagradene – de er gjeldende i dag. Langsiktig lederskap. I 1945 behersket kanskje 5% et annet språk. I dag er det kanskje 5% som ikke gjør det.
Det frivillige Norge er i forandring. Det er medlemsstagnasjon. Færre frivillige, men de som er aktive, er mer aktive enn før. De stiller større krav til organisasjonen de er medlem av, og de har lite lojalitet mot sin organisasjon. Vi ser et økende antall som melder seg inn, melder seg ut igjen etter tredje grad. Det er fokus på selvutvikling og fokus på etiske normer.
Norge har i dag 333 ordensenheter. Det største antallet i verden, og vi 3 nye leire til høsten. Det heter som troppssjefen, så troppen. Lederne er forbilder og kulturbærere. Verdiene må ligge i ryggmargen – leve verdiene.
Grip fatt i Ordenens verdigrunnlag og før dem videre i vår tid. Når vi går hjem fra et møte må kunne si: Jeg fikk noe å tenke på .Det er OM og HM/Hp som gjør den viktigste jobben. I dag er det etikken og verdiene som er dagsaktuelt. 
Etter de innledende foredragene lørdag, ble søstrene og brødrene delt i 15 grupper for samtaler. Tema for samtalene var innholdet i foredragene som hadde vært så langt. Ledsagerne var i denne tiden på besøk til Planetariet ved Sjøkrigsskolen. 


Sekretær i Akademiet (NOFA) Odd Gulbrandsen

Under Akademiets time

orienterte Akademiets sekretær Odd Gulbrandsen om Akademiet og de prosjekter som nå var i gang.

Medlemstallet i Norsk Odd Fellow Akademi:

  • Rådsmedlemmer:                11
  • Instituttmedlemmer:              5
  • Prosjektmedlemmer 2012:  12 
  • Prosjektmedlemmer 2013:  14
  • Medlemmer:                        42

Utviklingen av prosjekter:

2011 : 2 prosjekter
2012 : 7 prosjekter
2013(til  30/8): 12 prosjekter

I regi av Norsk Odd Fellow Akademi er det nå i gang følgende prosjekter:

Institutt for Rituell og Ordenshistorisk forskning

Loge nr. 44 Stein sin historie
Loge nr. 115 Ankerfestet sin historie
Loge nr. 51 Foldens historie
Rebekkaloge nr. 11 Concordias historie
Loge nr 112 Gabriel Scotts historie
Loge nr 15 Kongshaugs historie gjennom 90 år
Loge nr 100 Olav Haraldssons historie
Leir nr. 21 Kongstanken. Foranledning til stiftelse,       
                               igangsetting, utvikling fram til 2013
Etisk analyse av Den Høye Sannhets Grad for Rebekkasøstre. (Innlevert)
Musikk innen Ordenen
Thomas Wildey 1782 – 1861
Hva forteller våre loge- og leirnavn? Gjennomgang av utvalgte navn i landet
Manchester Unitys Historie 1810 – 2010
Bibliotek i alle Ordenshus

Institutt for Etisk Forskning

Fordypning i BUDORDENE
Den Edle Kjærlighets Grad – Neste kjærlighet en utfordring
Hvordan gjør vi leirens verdier meningsfulle for matriarker i det 21. århundre

Institutt for Ledelse

Ledelse og rekruttering i Rebekkalogene  i Kristiansand   (innlevert)
Lederskap som viktig faktor for styrkelse og ekspensjon

Institutt for Fremtidsforskning

Avis som virkemiddel for å oppnå flg visjon: «En trivelig loge med høyt fremmøte og god tilgang på resipienter»
Trivsel/utmeldelse av Ordenen i Agderfylkene

Årbok

Akademiet  vil også i 2014 bli utgi en Årbok.  Årets tema vil være Nestekjærlighet.   
Blir det bibliotek i Ordenshusene er dette en bok som bør finnes i biblioteket.
Årets utgave koster 50 kr. Den kan bestilles gjennom Odd Fellow Utstyr
Tema i årets utgave er Vennskap,

Seminarer / samtalemøter.

Det har i løpet av våren blitt arrangert ett Thomas Wildey seminar i Oslo.
Vel 70 søstre og brødre møtes denne lørdagen i Den grønne sal.
Det er fortsatt mye å lære om Thomas Wildey, og at disse kunnskapene må ut til den enkelte søster og bror.
I Kristiansand ble det i vår arrangert e samtalemøte om vennskap. Innleder var Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs. 29 søstre/brødre var med møtet.
Samtalemøter og seminarer må være et mål å få gjennomført flere steder i landet. Foredragsholdere må vi prøve å være behjelpelig med, men økonomisk må det enkelte arrangement greie seg selv. Det er ingen mulighet for økonomisk støtte fra sentralt hold.

Eks Stor Kapellan Roy Tärnberg fikk så ordet for en kort orientering om Den Svenske Odd Fellow Akademien. Sverige vil nå legge opp til en organisering som ligner mye på den vi har.


Kunstprofessor Gunnar Danbolt

Lørdagens foredragsrekke

ble avsluttet med et kåseri av Kunsthistoriker Gunnar Danbolt. Han startet sitt kåseri i Roma med Pave Gregor den store og endte opp i Bergen.

Pave Gregor skriver om at det å være leder i vanskelige situasjoner. Pave Gregor oppdaget at hans organisasjonstalent var bedre enn sine medarbeideres Han fikk derfor liten tid til bønn.

Danbolt uttalte at du må ha bedre medarbeidere enn deg selv, hvis ikke blir du sittende å gjøre ting andre skulle ha gjort.

Danbolt kom så inn på den aksen som var bygd i Bergen fra Vågsbuen Kjøttbasaren (Romansk stil  1877) til Johannes kirken (Nygotisk stil 1894). Det var mange fristelser på veien, men Gregor den store vil nok ha ønsket veien. Danbolt mente likevel at de som anla veien, ikke viste hva de anla.

Lørdag kveld ble avsluttet med middag i Ordenslokalene.
Odd Fellow koret i Bergen åpnet med tre sanger.
Stor Sire Morten Buan utbrakte kongens skål. Etterfulgt av Kongesangen.

Stor Sire Morten Buan håpet alle vil ta med seg opplevelsene og erfaringene fra symposiet og dele dem med søstre og brødre hjemme. Knytt vennskap og hent inspirasjon var hans utfordring. Inkluder de unge, men også de eldre.
På ordførerkjedet til Bergens ordfører, henger St. Sunniva nærmest hjerte. Han overrakte et trykk av St. Sunniva til ordfører Trude H. Drevland. I tillegg 20 trykk til som kunne tildeles personer som har fortjent det.
Han takket spesielt DSS Grethe E. Isdahl, DSS Hans Johan Landås og arbeidsgruppen for det arbeidet de hadde lagt ned for å få et vellykket arrangement.
Han sa videre at det er viktig at vi ikke bare har en sundt legeme, men også en sund sjel. Man skal hele tiden reflekter over ledelse ikke bare nå, men også i fremtiden.
Vi skal være stolte over at vi tilhører en organisasjon som retter seg mot sine medmennesker.

Under middagen underholdt sangerinnen Kjerstin Anthun.
Til slutt takket Europeisk Stor Sire Lars Fryklund for maten, og fortalt litt om Den Europeiske Storloge.
De arbeidet nå bl.a. mot Tyskland som har 819 medlemmer.

Søndag formiddag var det en seremoniell samling i logesalen med 132 søstre og brødre til stede.
9 nye medlemmer av Akademiet mottok sine Insignier av Stor Sire Morten Buan.