Mandag 30. april fikk Bror Arne Sørlie tildelt 40 års Veteranjuvel

Bak fra venstre: SR Bjørnar Andreassen , loge nr. 120 Colin Acher, SR Åge B. Eriksen, loge nr. 15 Kongshaug, Per M. Hansen-Just, loge nr. 48 Færder og Odd dagfinn Grønlid, loge nr. 27 Kong Sverre. Foran fra venstere: DSS Dag Virik, loge nr. 48 Færder, Veteranen Arne Sørlie, og OM Truls Erik Pettersen, loge nr. 15 Kongshaug.

På ettermøtet takket bror Arne Sørlie for en flott seremoni og gav oss en fin oppsummering av hva Logen og Ordenen har betydd for han.

Etter taffelet var det kaffe og kake som Veteranen spanderte på brødrene.

Les videre utdrag av hans tale til brødrene:

Først vil jeg rette en hjertelig takk til DSS og OM for en fin og helt spesiell opplevelse for meg oppe i logesalen.
I Ordenens etikkhefte heter det at talene skal være korte, da blir de gjerne også best. Det å gjøre 40 år lang historie kort er ikke lett, den får heller bli mindre god. Hold ut!
Min fadder var Rolf Eriksen , min sjef, og en av Anders Jahres betydelige høyrehender. Jeg ble kalt inn på kontoret med lukket dør, og skjønte at noe alvorlig var på gang. Jeg var overrasket, følte meg beæret, men takket ja ut fra de opplyninger som ble gitt. Vår loge var og er spesiell, med et stort aktivitetsnivå på alle plan. For spøk sa man at logen var vårt annet hjem, noe som for meg ble en realitet – ut fra tre grunnleggende forhold.
1. Først og fremst loge- og ordensarbeidet. Fra første stund kom vi inn i festkomiteen, dekket og ryddet bord. Spiste ofte på kjøkkenet,mens vi serverte de øvrige brødre. Vi ble engasjert i alle arrangementer, selskaper og møtevirksomheten. Vi lærte navn og fikk god kontakt med alle brødrene. Her var mange av byens besteborgere, alvorlige menn trodde jeg, men stemningen var munter og glad, og vi følte oss virkelig velkomne. Jeg fikk treffe brødre fra logens stiftelse, - fra før og etter krigen - og etter hvert samtidige og nye medlemmer. Mange personligheter, dyktige og respekterte fra arbeidsliv, og for øvrig bare positive og gode bekjentskaper, og venner. Det har vært en opplevelse å overvære uendelig mange møter, spill og seremonier. Ikke å forglemme ettermøtene, med gode taler og høy stemning. Våre klubbaftener har hatt et rikholdig innhold, med bedriftsbesøk. bridge, foredrag og sosialt arbeid. Nevnes må også årviss dugnad og rehabilitering av Solstua på Sukke Døvehjem. Med bygg av to svømmebasseng m.m.m.

2. Etter hvert ble det arbeid i nevnder, sosiale komiteer, og embeder helt til topps i logen. Jeg er takknemlig for den
tillit som ble vist, og for de interessante og uhyre lærerike år. Alle gruppemøter ble avholdt privat på omgang, noe som etter min oppfatning styrker vennskap og kjennskap på en bedre måte enn i et møterom. Et mer spesielt forhold for meg har vært aksjeselskapet, og logebygget. Rolf Eriksen var den sentrale kraft i byggeplaner, finansiering og drift, og skjøttet alt. Han overdro tidlig oppgaver til meg, og jeg drev i samme spor i rundt 30 år. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg var her 4-5 ganger i uka, til samtaler og samarbeid med restauratørene, og med små og store vedlikeholds- arbeider. Regnskaper, avtaler med leietagere, ikke minst de mange parkeringsplasser i nabogården, all korrespondanse, skademeldinger, håndverkere og skjemaer. For ikke å snakke om de årlige dugnadstiltak. Mye tid er medgått. Jeg ser det som mitt bidrag til ordensarbeidet, har hatt glede av innsatsen, og ikke minst fått mye kunnskap og erfaring. Det ga meg også en unik mulighet til å bli svært godt kjent med brødre fra begge Loger, og jeg kan ikke nok få fullrost den villighet og dugnadsånd brødrene har utvist i alle år.

3. Det tredje forhold som jeg ikke kommer utenom er den sosiale del.
Møte hver eneste mandag, bare unntaksvis med damer. Men i september hvert år ble det arrangert week-end tur til fjells. Over 20 turer fikk jeg med, og med tilslutning på det meste av 83 personer. I oktober var det stilig festlosje i salen, med ball nede. Nyttårsball i januar, og vårfest i mars. Dagstur til Sukke vår og høst. I tillegg har Logen vært i Stockholm i en årrekke, for meg 4x ,
+ 3 x til Haderslev og 2x til Gøteborg. Alle disse arrangementer med damer, og imponerende oppslutning. Vi var som en stor familie, der alle kjente alle.

4. Som konklusjon må jeg si at medlemskapet i Kongshaug har vært fantastisk for min del. En berikelse for meg og min kone med mange nære omgangsvenner, samvær og opplevelser fra reiser og tilstelninger.

Tidene forandrer seg, og mange av de tiltak som vi har hatt er ikke lenger populære. Tilbake står logen og losjearbeidet like sentralt. Jeg håper de nye brødrene også i femtiden vil finne passende rammer for fortsatt varmende brorskap, miljø og fremgang. I logesalen får man felles opplevelser. Vennskap skapes på ettermøter og i aktiviteter. Ved å delta og gi av seg selv, får du alltid mer tilbake.

Helt til sist et lite vers jeg fant i Drofnums logeblad for mange år
siden, som jeg synes passer godt for en OF holdning:

Jeg drømte at livet var glede.
Jeg våknet og fant at livet var å tjene.
Jeg tjente, og fant at tjeneste var glede.

Takk til dere kjære brødre for mine gode 40 år i Kongshaug!

Arne Sørlie