Det var et ønske at man skulle få en Rebekkaloge i Førde.   Det var brødrene, med Harry Brendmo og Olav Njøsen i spissen, som ville at det skulle bli ein Rebekka Loge i Førde. Harry Brendmo og Olav Njøsen hadde Rebekkagraden og var fadder for mange av oss.

Dei første 4 søstrene; Gerd Hjelle, Gerdny Tandstad, Åse Sandøy og Unni Ringdal vart tatt opp i Venia på Stranda 16 oktober 1974.  Året etter, 3.September 1975 var vi 5 stykker, og vi vart fleire etterhvert. Vi var 24 søstre, 7 fra Florø 1 fra Sandane og 16 fra Førde. 

Så litt om bilturene til Stranda:

Vegen var lang, og spesielt vinteren kunne være ei utfordring. Vi møttes ved "Melkebaren" kl 14, der Logebrødrene sto klar til å kjøre oss. Vi hadde med oss kaffi og niste, og matpausa tok vi i Stryn.  Deretter fortsatte turen til Stranda.  Vi skifta fra "reiseklær" til Logeklær på toalettet i Venia sine lokaler. Der oppsto det ofte litt kø da det kun var 2 toalett og vi hadde liten tid. Så var det møte og ettermøte, før turen gikk hjem igjen. Den nye dagen var begynt å "gry" før vi var hjemme i Førde og Florø.

Vi har hele tiden hatt god støtte frå brødrene i Fjordlenken, dei stilte opp med egne biler og var sjåfører i dei åra vi reiste til Stranda. 

Som sagt, dei første årene hadde vi møter sammen med Loge nr.44 Venia, dei tok alltid godt og varmt imot oss. Loge nr. 44 Venia var en god moderloge for oss, og var en god støtte for oss i forberedelsene til å bli Rebekkaforening og etter hvert også når vi skulle instituere vår egen loge.

16. april 1977 ble Førde Rebekka forening stiftet i lokala på Firda Billag som brødrene leide. Då var vi 18 søstre og Unni Ringdal var formann.

Vi hadde våre møter på Hjelle bakeri ein gang i måneden, der vi gjennomførte det lille ritualet som er laget for Rebekkaforeninger.
Den største utfordringen var å få penger i kassa til den kommende Logen.

Vi hadde symøter, der alle bidro etter beste evne.  Vi skulle selv sy alle regaliene til søstrene og embetsmennene. Regaliene fikk vi ferdig klipt, men det ble mye tråkling og handsøm.

Kappelansregalien fikk vi ferdig brodert og montert fra moderlogen Venia som gave.

Så var det draktene til alle spillene, vi skulle ikke bare sy dei, vi skulle også designe dei da det ikke eksisterte noe mønster. Vi fekk kun beskjed om å ta utgangspunkt fra Det gamle testamentet. 
 
Loge nr. 61 Spiren ble instituert 11. oktober 1980 og Unni Ringdal var logens første Overmester.  Dette var den første Rebekkaloge i Sogn og Fjordane.  
 Vi var 24 søstre, 7 fra Florø, 1 fra Sandane og 16 fra Førde. Da vår egen loge var en realitet, tilhørte vi automatisk Bergen og Sogn og Fjordane distrikt og vi fikk nye «kontaktpersoner».  

Spesielt husker jeg den gode hjelpen fra Daisy Sundsbak som var Distrikts Deputert Rådspresident. Ho kunne alt om lover og etikette og forklarte og viste oss på en god og verdig måte, bl.a. hvordan vi skulle bevege oss i logesalen, kle oss, sitte riktig osv.

Vi var heldige med at det allerede var Odd Fellow Loge i Førde. Logesalen var i "Hagenes-huset",(Førde terrasse) i kjellaren der det hadde vert eit snekkerverksted. Det manglet en del inventar. Det stod en sofa der fra før, så fikk vi tak i en sofagruppe, 3 seter og 2 stoler. Langbordet (spisebordet) var to huntonittplater som låg oppå små bord som vi hadde trekt med grønn duk. Vi hadde kokeplate, ein oppvaskkum, ein Jøtul vedovn som vi varma oss på. Ved måtte vi ta med selv.

Ovnen var ofte rødglødende, så om vi sto for nærme gikk det utover dei lange kjolene, dei ble både brent og svidd. Noen søstre har vert så uheldig å nesten brenne opp hele kjolen rett før et møte.  Maten kokte vi som oftest hjemme og tok med oss på møtene.  For å holde maten varm, tok vi i bruk "gamle råd" som å pakke pannene inn i dyner eller tørka høy. Dei som kom et stykke fra Førde, hadde bilen full av høy for å holde maten varm.  Det vi trengte av bestikk og andre redskaper, måtte vi i begynnelsen ta med oss hjemmefra. I forrommet hadde vi en sparegris, der alle kunne putte på noen kroner om de hadde liggende i veska, dei pengene gikk til nødvendige nyanskaffelser.
 
Så kjøpte vi hustomt på Smestad, med planer om å bygge eget hus, søstrene og brødrene kjøpte aksjer for kr 1000. Dette ble det ikke noe av, så den tomta solgte vi. Dette gjorde til at vi hadde en liten egenkapital i banken.

Etter hvert fikk vi nye lokaler i John Holvik sitt bygg på Øyrane, der vi leiger fortsatt.

Det vart oppretta ein byggekomite som bestod av Arvid Vangen, Bjarte Husevåg, Birgit Aamot og Audny Nigardsøy. Vi fikk være med på planleggingen, utformingen og gjennomføringen av Førde Logen sine nye lokaler. Dette var veldig spennende, vi var også på kunnskapstur til Bergen for å se på lokaler som var der.  Vi hadde my moro på den turen, som at Arvid Vangen "kranglet" med billettøren på fergen om at han hadde 2 pensjonister i baksetet (meg og Birgit) for å spare noen kroner på billetten. 

Resultatet av turen til Bergen, er bl.a utforminga av stolene til Eks OM og Kappellan.

Så var det på nytt å sette seg ned å sy gardiner og blendingsgardiner til alle vindu. Dette gjekk på omgang, men vi sydde alle. En av Loge brødrene hadde vert på opphørssalg, og klart å få tak i et tykt kåpestoff. Det var ull, og lysegrønt. Dette såg han for seg kunne syes om til gardiner. En god tanke. Jeg tok med meg stoffet hjem for å sy gardiner, men det ble blendingsgardiner av det stoffet.

Vi har hatt våre store og små problemer, som uenigheter og utmeldinger. Oppturene har oppveid mer enn nedturene, det var det gode fellesskapet som gjorde til at vi kom oss igjennom det som måtte komme, og klarte dette. 

Årene har gått, vi har blitt mange og kretsen utvidet. Vi har bl.a blitt moderloge for 2 Loger; nr. 91 Sitareh på Sandane og nr. 97 Lanternen i Florø.

Alt dette har vi fått oppleve fordi vi er Logesøstre.  Det var/er samholdet, vennskapet og dei gode opplevelsene  i Logesalen som har betydd aller mest for oss.

Vi ønskjer alt det beste for Loge Spiren og dens søstre i fremtiden. 

Fritt fortalt av Audny Nigardsøy, med god hjelp fra Annlaug Holvik